Nordmenn lurt for minst 300 millioner kroner

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Nordmenn lurt for minst 300 millioner kroner

Av alle typer svindler, er det jakten på kjærlighet og investeringer i falske selskaper som tapper nordmenns lommebøker mest, viser helt ny statistikk fra Bits AS.

Par som går på togskinnene. Foto.
Noen nordmenn taper penger i jakten på kjærligheten. (Adobe Stock Photo)

Tidligere har Bits og Finans Norge samlet inn tall for svindel mot banker og betalingssystemene. Denne statistikken er publisert av Finanstilsynet i deres ROS-analyse. For første gang er det nå samlet inn tall for svindel ved manipulasjon av betaler. Antagelig er mørketallene store. Likevel viser statistikken at vi blir lurt på mange ulike måter og pengene som tapes er store.

Type svindel

Manipulasjon av betaler

Antall tilfeller

Kroner tapt

Endret mottagerkonto

52

8 605 758

Direktørsvindel

154

33 912 588

Falsk faktura

236

32 981 721

Betaling for varer som ikke leveres

1019

11 971 596

Investeringer i falske selskaper

213

92 073 269

Innskudd etter løfter om store utbetalinger senere

51

9 090 906

Betaling for å leie et objekt mottager av pengene ikke eier

139

948 373

Kjærlighet

592

88 190 533

Andre/Nye typer

252

19 593 065

Totalt

2708

297 367 807

Selskaper som ikke finnes

Investeringer i selskaper som ikke finnes, er den formen for svindel som er dyrest for nordmenn. Dernest følger alle former for kjærlighetssvindel. Dette er typisk der man av kjærlighet betaler større summer til personer man håper å møte eller hjelpe.

– Norge er et samfunn der innbyggerne har stor tillit til staten og hverandre. Men likevel må sunn skepsis bør utøves hvis man føler man er i en situasjon der man kun er en utbetaling unna stor lykke, mange penger eller tilgang til noe annet verdifullt til en særs gunstig pris, sier Eivind Gjemdal, daglig leder i Bits AS, og fortsetter;

­– Ansatte i bedrifter må utvise stor forsiktighet hvis en leverandør pr mail ber om å få endret mottakerkonto. Det enkle tipset er å spørre sjefen eller leverandøren muntlig om det er rett konto. Det er lett å forfalske en email.

Mørketallene er antagelig store fordi mange ikke rapporterer at man er blitt svindlet. Enten fordi man føler seg dum eller rett og slett fordi man ikke kan få tilbake pengene når man først er blitt lurt. Bankene har enda ikke noe rapporteringsplikt på disse tallene, og følgelig er det store forskjeller i hvordan de ulike bankene loggfører kundehenvendelser knyttet til slike former for svindel.

I innhentingen for 2018 ble det også spurt om tall for 2017. Disse er svært usikre, men peker likevel i retning av at den totale svindelen øker.

I god tro

Alle de omtalte svindelformene i tabellen er utbetalinger som den svindlede kunden selv i god tro har initiert. Da har bankene en plikt etter loven å overføre pengene dit kunden vil. Likevel er det mange tilfeller der bankene tar kontakt med kundene og informerer at de høyst sannsynlig er i ferd med å bli utsatt for svindel. Bankene erfarer ofte at kundene likevel insisterer på at pengene skal overføres. Bankene stopper årlig et tre-sifferet antall millioner gjennom denne kundestøtten.

Banken har en plikt til å hindre utbetalinger til terrorvirksomhet og utenlandske spillselskaper. I tillegg skal bankene evaluere risikoen for om en betaling gjennomføres som ledd i hvitvasking. Mulige hvitvaskingstransaksjoner skal meldes til myndighetene.

– Banken har en plikt til å hindre utbetalinger til terrorvirksomhet og utenlandske spillselskaper. I tillegg skal bankene evaluere risikoen for om en betaling gjennomføres som ledd i hvitvasking. Mulige hvitvaskingstransaksjoner skal meldes til myndighetene, sier Gjemdal.

Direktørsvindel

Innsamlet statistikk fra Bits AS for 2016 viste at norske bedrifter tapte minst 294 millioner på direktørsvindel. Tilsvarende tap i 2018 var 34 millioner. De reduserte tapene skyldes blant annet økt bevissthet i norske bedrifter, etater og organisasjoner. For å bistå med økt bevissthet rundt dette problemet laget Bits i 2017 en rapport med råd til bankene for å hindre direktørsvindel. Bankene har distribuert rapporten til sine kunder. Rådene er gjengitt nedenfor.

Råd mot direktørsvindel

① Ivareta interne rutiner for å motvirke direktørsvindel

② Sørg for tilstrekkelig opplæring og økt bevissthet om direktørsvindel i virksomheten

③ Betalingsoppdrag skal møtes med sunn skepsis

④ Bekreft legitimitet til leverandør, konto og relasjon

⑤ Dualitet (to par øyne-prinsippet) ved endring av mottakerkonto og bekreftelse av betaling

⑥ Gjennomgå hva som legges ut på virksomhetens nettsider

⑦ Begrens og vær varsom med hva som publiseres på sosiale medier

⑧ Begrens informasjon som oppgis om organisasjonen over telefon

⑨ Utfør jevnlige og realistiske øvelser

⑩ Oppgrader og oppdater teknisk beskyttelse

⑪ Etabler rapporteringsrutiner for svindelhåndtering

⑫ Anmeld alle forsøk på direktørsvindel til politiet og rapporter forsøkene til bank.

– Bits laget i 2017 en rapport med råd til bedrifter for å unngå direktørsvindel. Rapporten skal være distribuert til selskaper i Norge gjennom bankene. Vi håper dette har bidratt til å redusere omfanget av denne svindelen, avslutter Eivind Gjemdal i Bits.