Finansforetak bør gis samme utbytterett som aksjeselskaper

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Finansforetak bør gis samme utbytterett som aksjeselskaper

Finans Norge har i en høringsuttalelse om finansforetakslovens regler om utbytte tatt sterkt til orde for at utbytteretten for finansforetak må følge aksjelovens system, slik Stortinget la opp til når de vedtok loven i 2014. Høringsuttalelsen er et svar på et forslag fra Finanstilsynet som vil forby finansforetaks adgang til å betale ut ekstraordinære utbytter hvor foretaket har fri egenkapital.

Forslaget er nok et eksempel på at Finanstilsynet ønsker å bruke både belte og bukseseler for å verne om kapitalkravene for norske banker og forsikringsforetak.

Svakt begrunnet

En innskjerping av reglene i finansforetaksloven § 10-6 er imidlertid faglig svakt begrunnet og bryter med den grunnleggende lovstruktur, hvor finansforetaksloven følger aksjelovenes regulering av utbytte. Forslaget står også i klar kontrast til både svensk og dansk rett, samt EU-reguleringen på området.  

Tar for lang tid

Den regulære måten å ta kapital ut av foretak skjer ved konsernbidrag og utdeling av utbytter i forbindelse med vedtakelse av årsregnskapet. Etter gjeldende regelverk kan det derfor ta opp mot 18 måneder før slike disposisjoner lar seg gjennomføre.

For både banker og forsikringsforetak kan det imidlertid oppstå situasjoner hvor det er ønskelig å betale ut ekstraordinære utbytter. Ikke minst gjelder dette i konsernforhold hvor det regelmessig oppstår behov for å flytte kapital mellom konsernselskaper, typisk hvor det er solgt virksomhet eller fast eiendom i et datterforetak.

Behov for større fleksibilitet

Finans Norge mener det snarere er behov for større fleksibilitet i regelverket enn restriksjoner slik Finanstilsynet foreslår. Dette vil også kunne være nyttig redskap hvor det oppstår soliditetsmessige utfordringer i deler av konsernet.

Mener egenkapitalen allerede er godt beskyttet

Finanstilsynet har begrunnet forslaget med behovet for å verne finansforetakenes kapital mot uventede hendelser. Både banker og forsikringsforetak er imidlertid allerede underlagt et utfyllende sett med regler som har til hensikt å verne kapitalen. Kjernen i de svært omfattende norske kapital- og solvenskravene som er innført på finansområdet etter finanskrisen, er nettopp å beskytte finansforetak mot uventede hendelser og uforutsette tap. Denne kapitaloppbyggingen er uten sidestykke i nyere finansregulering og også norske myndigheter har lagt til grunn at kravene er blant Europas strengeste. Disse kravene må uansett være oppfylt hvis det skal deles ut midler ved utbytte. 

Den frie egenkapitalen i banker og forsikringsforetak er således allerede godt beskyttet mot hendelser som Finanstilsynet beskriver i sitt høringsnotat. Etter Finans Norges vurdering er det på denne bakgrunn ikke faglig belegg for ytterligere juridiske grep for innlåsning av kapital i norske finansinstitusjoner slik Finanstilsynet foreslår.

Carl Flock

Carl Flock

juridisk direktør/advokat

934 53 357 Carl.Flock@finansnorge.no