Kraftig kritikk av australske banker

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Publisert:

Kraftig kritikk av australske banker

En «kongelig kommisjon» har levert en granskningsrapport med sterk kritikk av australske banker. Mye av kritikken handler om forhold som norske banker og myndigheter har jobbet mot i mange år.

Den kongelige kommisjonen gjennomførte syv runder med høringer over 68 dager med mer enn 130 vitner. Den har også gjennomgått 10 000 innsendte bidrag fra forbrukere, bedrifter og andre. Konklusjonene er avgitt med 76 forslag til tiltak. Disse har den australske regjeringen og den australske finansnæringen lovet å etterkomme.

Råsalg

Mye av kritikken handler om råsalg av produkter som ikke gavnet kundene, dårlig rådgivning og et insentivsystem som ga bankenes ansatte egeninteresse i å selge dårlige produkter.

Kritikken kan samles i fire punkter:

  1. Råsalg av produkter. Både drevet av finansinstitusjonenes ønske om profitt, men også av kundens ønske om raske gevinster. Interne og eksterne rådgivere ble selgere. Bonus og provisjonsordninger i hele finansbransjen har målt salg og profitt, men ikke regeletterlevelse og riktige standarder.
  2. Ikke informerte valg. Forbrukeren var ofte ikke i stand til å gjøre et godt informert valg mellom de ulike produktene som ble tilbudt. Det var en markert ubalanse av makt og kunnskap mellom de som selger produktet eller tjenesten og de som kjøper dem.
  3. Bruk av agenter. Kommisjonen fant at forbrukerne ofte kjøpte finansielle tjenester via en agent. I mange tilfeller opererte agenten etter interessene til banken den fikk betalt av, og i andre tilfeller kun i sin egen interesse.
  4. Også tilsyn og myndigheter får gjennomgå. Kommisjonen skriver at finansinstitusjoner som brøt loven ikke ble holdt ansvarlig.

Norske forhold

Rapporten minner mye om oppgjøret vi hadde i Norge etter råsalget av strukturerte spareprodukter tidlig 2000-tall. Det medførte at den norske finansnæringen og forbrukermyndighetene etablerte Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Denne er senere utvidet og har i dag fire ulike autorisasjonsordninger i seg. Disse er: sparing og investering, personforsikring, skadeforsikring og kreditt. Det er i dag gitt om lag 17 000 autorisasjoner etter beståtte eksamener i norske banker og forsikringsselskaper. Dette er ansatte som gir gratis råd over hele landet.

God skikk

De som er autorisert jobber inn under en egen bransjenorm som heter «god skikk» som blant annet slår fast at det ikke skal gis insentiver som påvirker rådgivningen. Hele formålet er at kundene skal ta informerte valg basert på god informasjon. Rådgivere som ikke opptrer i henhold til lover og god skikk, blir fratatt autorisasjonen.

Når man leser om forholdene som har vært i Australia, er det også mye som taler for at norske myndigheter er mye lenger fremme i sin kontrollvirksomhet enn tilfellet har vært i Australia. Norsk finansnæring opplever et meget fremoverlent Finanstilsyn, Forbrukerråd og Forbrukertilsyn. Forbrukere som likevel opplever eventuell dårlig rådgivning, har en gratis klageadgang til Finansklagenemnda. Her har antallet henvendelser gått kraftig ned de siste årene.

– Norsk finansnæring mener derfor at forholdene i Norge er svært annerledes enn den virkeligheten som rapporten beskriver om det australske finansmarkedet. Men dette er et felt som både næringen og myndighetene må jobbe kontinuerlig med. Derfor utvikler vi autorisasjonsordningen kontinuerlig og rådgiverne må oppdatere sin autorisasjon hvert år, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør Tom Staavi.

Frokostseminar

Hvordan har rådgivningen utviklet seg de siste ti årene? FinAut inviterer til frokostseminar 13. februar.

Autorisasjonsordningene i tall

Finansnæringens autorisasjonsordninger har gjort opp status ved årsskiftet og presenterer ordningene i tall og grafer. F.eks. finner du hvor mange som har autorisasjon, hvor mange prøver som har vært gjennomført og hvor mange som har bestått.