– Vi er veldig fornøyd med den nye IPS-ordningen. Det er viktig for forbrukerne at de maksimale sparebeløpene og skattereglene i ordningen ble forbedret i 2017 og 2018-tallene viser at dette er en god start. Men vi tror det fortsatt er et potensial ved at enda flere kan spare enda mere, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
Både kvinner og menn
Både kvinner og menn benytter seg av den nye spareordningen IPS, hvor det kan settes av inntil 40.000 kroner i årlig sparebeløp. Hele 47 prosent av de i alderen mellom 40 år og 60 år som sparer i ordningen, er kvinner.
– Vi er positivt overrasket over hvor mange kvinner som benytter seg av muligheten for sparing til egen pensjon, sier Kierulf Prytz.
Kvinner bør spare mer enn menn
De fleste arbeidstakere i Norge, ca 1,4 millioner, har innskuddspensjon som betales ut i et gitt antall år (f.eks over 10 år) og om lag 27 prosent av arbeidstakerne har såkalte minimumsordninger (2 prosent av lønn). Behovet for individuell pensjonssparing må antas å være størst for grupper med dårlige tjenestepensjonsordninger og for de som ikke har tjenestepensjonsordninger i det hele tatt (eksempelvis selvstendig næringsdrivende).
– Kvinner lever lengre enn menn. Mange kvinner jobber redusert tid eller deltid. Siden de fleste arbeidstakere nå har innskuddspensjon, er det viktig at spesielt kvinner vurderer behovet for egen sparing til pensjon. Det er derfor gledelig at dette budskapet ser ut til å ha nådd frem til mange kvinner, sier Kierulf Prytz.
De over 50 sparer mest
Det spares i IPS i alle aldre. Gjennomsnittlig sparebeløp hos de som benytter ordningen er økende med alder, og personer over 60 år sparer i gjennomsnitt i underkant av kr 25.000 pr år. De i alderen 30 år til 60 år står for om lag 80 prosent av de oppsparte midlene i ordningen. Det er de som er 50-60 år som sparer mest, og står for om lag 1/3 av det som spares totalt i IPS.
– Vi mener det er viktig for forbrukerne at myndighetene viderefører stabile og gode rammebetingelser for individuell pensjonssparing. Pensjonsreformen har gjort at den enkelte selv må ta egne valg og tilpasse seg pensjonssystemet individuelt. Vi er derfor glade for at gode stimuli til privat og individuell pensjonssparing er nevnt spesielt i den nye regjeringserklæringen, avslutter Kierulf Prytz.
