Finanstilsynet har lagt frem sin nå halvårlige gjennomgang av soliditeten og risikofaktorene for vårt finansielle system. Tilsynsdirektør Blatzersen åpnet med å understreke at nedsiderisikoen i verdensøkonomien har økt særlig på grunn av gjeldsoppbygging i flere land og nye handelshindre. Et tilbakeslag her, vil smitte inn i Norge.
Husholdningene
Når det gjelder norsk økonomi, mener Finanstilsynet utsiktene er gode. Konjunkturoppgangen er moderat og Norges Bank forventer at de vil sette opp rentene fremover.
Finanstilsynet trekker frem særlig fire risikofaktorer:
- Rentesjokk
- Finansuro
- Proteksjonisme
- IKT-/Cyber risiko
Det er særlig tilbakeslag i boligmarkedet og rentesjokk som bekymrer, sa Morten Baltzersen på pressekonferansen. Han understreket at gjeld og boligpriser driver hverandre opp. Økte boligpriser gir anledning til å ta opp mer gjeld som i sin tur gir anledning til å drive boligprisene videre opp. Systemrisikoen ligger i et kraftig tilbakeslag.
Ikke uventet er Finanstilsynet bekymret for gjeldsbelastningen i husholdningene som fortsetter å øke, selv om veksten er lavere enn tidligere. Den totale gjelden hos husholdningene er nå på 230 prosent av disponible inntekter. Likevel er rentebelastningen, renter som en andel av disponible inntekter, på et lavt nivå fordi rentene er lave.
Men, understreket Baltzersen, siden gjeldsbelastningen nå er høyere enn noen gang tidligere, vil en moderat renteøkning øke belastningen betydelig.
Bak totaltallene ligger det et bilde der mange ikke har gjeld, og følgelig vil det være mange som har svært høy gjeld.
Tall fra 2016 viser at 254 000 husholdninger har gjeld over fem ganger inntekt. Det utgjør om lag hver tiende husholdning i Norge.
Næringseiendom
Finanstilsynet er også bekymret for prisene på næringseiendom. Også her er lav rente en viktig drivkraft. Dette utgjør en vesentlig sårbarhet for økonomien og det finansielle systemet.
En stor del av bankenes lån til næringslivet er til næringseiendom. Strukturelle endringer for næringseiendom kan derfor være noe man må følge ekstra godt med på. Et eksempel på en slik strukturell endring er ifølge Finanstilsynet, varehandelens arealbehov. Handelsnæringen er stor, den har mange ansatte, men lave investeringer fordi den stort sett leier lokaler til sin drift. Denne næringen står foran store endringer som følge av veksten i netthandel. Dette kan potensielt føre til at behovet for arealer reduseres som kan føre til press ned på leiepriser. Dette mener Finanstilsynet kan påvirke norske bankers portefølje av lån til næringseiendom.
Soliditeten i bankene har økt kraftig siden 2008
Som følge av at EU-regler må tas inn i norsk rett, vil det måtte bli tilpasninger av kapitalkravregelverket i Norge. Det mye omtalte Baselgulvet må fjernes og SMB-rabatten må innføres. Disse to tiltakene vil innebære at den relative kapitaldekningen går opp. Det gir en økt kapitaldekning som blir mer sammenlignbar med utenlandske banker.
Men Finanstilsynet er bekymret for at dette ikke er en reell styrkning. Derfor understreker tilsynet at de vil finne andre områder i regelverket som de kan gjøre særnorske tilpasninger i.
Forsikring
Forsikringsselskapene har en god utvikling i kapitalkravene. Et særtrekk ved forsikringsmarkedet er at nye ordninger i stadig større grad blir innskuddsordninger. I disse bærer sparerne risikoen, ikke selskapet.
Husholdningenes beholdning av verdipapirfond har økt mye de siste årene, dette kommer særlig som en følge av innskuddspensjonsmidler. Derfor varsler tilsynet at de vil særlig være opptatt av forbrukervernhensynet i sine tilsyn fremover.
Forbrukslån
Veksttakten i lån til norske kunder har falt kraftig, godt hjulpet av tiltak fra myndightene. Ved utgangen av tredje kvartal var veksttakten 10,5 prosent. Det er nesten dobbelt så høyt som den generelle kredittveksten i husholdningssektoren. Fra de 30 største aktørene var den samlede mengden utlån summert til 111 milliarder kroner.
