Solide og lønnsomme pensjonsforetak

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Solide og lønnsomme pensjonsforetak

Finansielt utsyn. Finanstilsynet bekrefter at norske pensjonsinnretninger er solide og oppnår god avkastning, til tross for et lavt rentenivå og en stadig økende levealder i befolkningen.

Finanstilsynet peker på at det lave rentenivået gjør det vanskelig å oppnå en tilfredsstillende avkastning i forvaltningen av pensjonsprodukter med avkastningsgaranti under dagens virksomhetsregler, særlig når det gjelder fripoliser. Det er derfor avgjørende at Finansdepartementet nå foretar endringer i dagens virksomhetsregler for garanterte pensjonsprodukter som får en reell effekt på forvaltningen av disse produktene.

Viktig med god informasjon og rådgivning»

Overgangen fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjonsordninger uten avkastningsgaranti medfører overføring av avkastningsrisiko fra arbeidsgivere eller pensjonsinnretning til den enkelte som er omfattet av pensjonsordningen. Finans Norge deler Finanstilsynets syn på viktigheten av at foretakene informerer kundene grundig om forventet avkastning, risiko og kostnader knyttet til innskuddsordningene.

I tillegg til lovpålagte informasjonskrav har næringen selv tatt initiativ til flere tiltak som skal gjøre det lettere for kundene å fatte riktige avgjørelser i forvaltningen av sin pensjon, herunder en egen bransjeavtale for hvordan foretakene skal utarbeide og synliggjøre prognoser for fremtidig forventet avkastning og risiko for slike produkter, samt en nettportal som viser historisk avkastning for foretakenes pensjonsprofiler. Finans Norge har også etablert en bransjeavtale for informasjon og rådgivning ved overgang til fripoliser med investeringsvalg.

Behov for gode rammebetingelser for alternative investeringer

Det er innført, eller foreslått å innføre, lavere kapitalkrav for enkelte alternative investeringer i Solvens II, herunder investeringer i infrastruktur og unoterte aksjer samt såkalte europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF). Finanstilsynet viser til at slike investeringer kan bidra til stabil avkastning for pensjonsinnretninger som har langsiktige forpliktelser, men mener samtidig at dette fører til at kapitalkravene ikke nødvendigvis gjenspeiler den reelle risikoen i investeringene.

Å koble langsiktig pensjonskapital med samfunnets behov for infrastrukturinvesteringer er for øvrig et viktig ledd i arbeidet med å fjerne barrierer for vekst og legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan få tilgang til finansiering samt opprettelse av nye arbeidsplasser. Likevel utgjør infrastrukturinvesteringer i dag kun en prosent av norske pensjonsforetaks totale investeringer. Det er derfor avgjørende at norske myndigheter prioriterer å få inntatt endringene i EUs regelverk på dette området i EØS-avtalen så raskt som mulig. Videre er det viktig å få en rask stortingsbehandling av Finansdepartementets lovforslag om å legge til rette for at forsikringsforetak og pensjonskasser skal kunne investere mer i forsikringsfremmed virksomhet, herunder kraft, vei og annen infrastruktur. Først da vil slike investeringer bli et fullverdig alternativ i forvaltningen av norske pensjonsmidler.

Viktige momenter fra dokumentet

Finanstilsynet er opptatt av å forhindre at lave kapitalkrav i Solvens II for boliglån med lav belåningsgrad ikke skal stimulere til arbitrasjemotivert flytting av utlån mellom banker og forsikringsforetak, og viser til at de for tiden vurderer hvordan det nasjonale handlingsrommet for å begrense dette bør benyttes.

Finanstilsynet mener at forsikringsforetakenes betydning for systemrisiko har økt etter finanskrisen, blant annet som følge av at sektoren i økende grad er eksponert mot de samme risikofaktorer som banker og at sammenkoblingene mellom forsikringssektoren, banksektoren, kapital- og derivatmarkedene er sterkere. EIOPA og det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) har arbeidet med anbefalinger om makrotilsynsvirkemidler for forsikringssektoren. EIOPA vurderer nå virkemidler som ligger utenfor Solvens II-regelverket, herunder likviditets- og kapitalbaserte virkemidler, som krav til likviditet og maksimal gjeldsgrad. Eventuelle forslag til regelverksendringer vil ses i lys av den kommende evalueringen av Solvens II-regelverket.

Derivater er en naturlig del av livsforsikringsforetakenes kapitalforvaltning, og kan etter kravet om forsvarlig kapitalforvaltning kun anvendes for å redusere risikoen i forsikringsforetakenes eiendeler eller for å effektivisere forvaltningen av eiendelene. For åpne derivatavtaler var derivatenes samlede nominelle beløp 286 mrd. kroner per 30. juni 2018, tilsvarende 19 prosent av foretakenes samlede investeringer. Finanstilsynet peker på at foretakenes bruk av derivater innebærer risiko for tap som følge av at motpartene i derivatposisjonene ikke oppfyller sine forpliktelser, men viser samtidig til at motpartene gjennomgående har tilfredsstillende kredittkvalitet.

Bankene benytter seg av handlingsrommet

Finansielt utsyn: Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser en liten økning i bankenes benyttelse av avviksrommet fra boliglånsforskriften. Bankene operer fortsatt med en god sikkerhetsmargin opp til grensen.

Finanstilsynet varsler mottiltak

Finansielt utsyn: Finanstilsynet varsler på ny at EØS-tilpasningen av kapitalkrav bør motvirkes.

Dag Henning Jacobsen. Foto.
Analysesjef Dag Henning Jacobsen i Finans Norge kommenterer Finansielt utsyn. Foto: CF Wesenberg.

Norske banker godt rustet for å møte uro

Finansielt utsyn: Finanstilsynet og Norges Bank har gjennomført en likviditetsstresstest av bankene. Testen viser at bankene er godt rustet mot uro med bidrag fra OMF-finansiering.