Finanstilsynet varsler mottiltak

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Finanstilsynet varsler mottiltak

Finansielt utsyn: Finanstilsynet varsler på ny at EØS-tilpasningen av kapitalkrav bør motvirkes.

Dag Henning Jacobsen. Foto.
Analysesjef Dag Henning Jacobsen i Finans Norge kommenterer Finansielt utsyn. Foto: CF Wesenberg.

Kommentar: Finanstilsynet viser til at EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD IV) og -forordning (CRR) er ventet å bli innlemmet i EØS-avtalen om kort tid. Dette innebærer at SMB-rabatten innføres og at Basel I-gulvet på risikovektet beregningsgrunnlag fjernes for banker som bruker interne modeller i risikoberegningen (IRB).

Finanstilsynet mener effektene av EØS-tilpasningen bør motvirkes. Tilsynet peker på tilsynspraksis for interne modeller og pilar 2-krav som tiltak. Finanstilsynet har også nylig foreslått at seks regionbanker bør anses som systemviktige og at de bør pålegges et ekstra krav til ren kjernekapitaldekning på 2 prosentpoeng, samt et ekstra krav til uvektet kjernekapitalandel på 1 prosentpoeng. Dette vil i så fall være tilsvarende kravene man stiller til DNB og Kommunalbanken, som i dag er vurdert som systemviktige.

Finans Norge ser det som positivt at EUs kapitalkravsregler for banker snart skal inntas i EØS-avtalen. Med bortfall av Basel I-gulvet og innføring av SMB-rabatten vil sentrale elementer i dagens norske skjevregulering opphøre. Med de motvirkende tiltakene som Finanstilsynet varsler, vil imidlertid skjevreguleringen bli sementert og videreført i ny form. Det skyldes at tiltakene ikke får virkning for de utenlandskregulerte bankenes utlån i Norge, og dermed ligger det an til fortsatt skjeve konkurransevilkår.

Utenlandske vinner terrreng

Skjevreguleringen har bidratt til en forskyvning av markedsandeler, der utenlandskregulerte banker vinner terreng. Disse står nå for nær 40 prosent av utlånene til norske bedrifter. Altså blir mindre og mindre av bankvirksomheten i Norge regulert av norske myndigheter.

Det paradoksale er at EU-reglene inneholder et nasjonalt handlingsrom for skjerpede kapitalkrav, som norske myndigheter ikke fullt ut har gjort bruk av. Hadde man brukt dette handlingsrommet, ville alle bankene som opererer i Norge blitt underlagt de samme kravene. Med andre ord er det mulig å oppnå både strenge kapitalkrav og like konkurransevilkår. Andre land vektlegger dette sterkt, og Norges Bank har uttalt følgende: «Skal norske myndigheter over tid opprettholde nasjonalt styringsrom over det norske finansmarkedet, er det avgjørende at andre land anerkjenner norsk regulering på de områdene hvor det europeiske regelverket gir rom for nasjonale forskjeller.»

Sammensetningen av banker har imidlertid betydning langt utover det nasjonale styringsrommet. Når det inntreffer negative, innenlandske økonomiske forstyrrelser, som utenlandske bankers hjemland er forskånet for, antyder internasjonale studier at utenlandske banker kan ha en stabiliserende virkning på det samlede kredittilbudet i en økonomi. På den annen side, ved internasjonale, negative forstyrrelser, som også får virkning for de utenlandske filialenes hjemland, viser studiene at utenlandske banker reduserer aktiviteten i vertsland og retter større oppmerksomhet mot hjemmemarkedet.

Kan bidra til det motsatte

Særnorske krav gjør isolert sett norske banker mer robuste, men sterk skjevregulering kan altså likevel bidra til det motsatte: En høy filialmarkedsandel kan forsterke effektene av en negativ internasjonal forstyrrelse, slik at tilbakeslaget i norsk økonomi blir kraftig, med tilbakevirkende, negative effekter på hele det norske finansielle systemet som resultat. Det vil typisk utløse ytterligere negative vekselvirkninger mellom finanssystemet og resten av økonomien.

Utenlandske bankers virksomhet i Norge bidrar til konkurranse, effektivisering og klare kundegevinster. Stabiliteten i norsk økonomi er likevel neppe tjent med en regulering som stadig trekker ned norske bankers markedsandeler. Tiden er nå overmoden for å begrave norsk skjevregulering for godt.

Bankene benytter seg av handlingsrommet

Finansielt utsyn: Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser en liten økning i bankenes benyttelse av avviksrommet fra boliglånsforskriften. Bankene operer fortsatt med en god sikkerhetsmargin opp til grensen.

Solide og lønnsomme pensjonsforetak

Finansielt utsyn. Finanstilsynet bekrefter at norske pensjonsinnretninger er solide og oppnår god avkastning, til tross for et lavt rentenivå og en stadig økende levealder i befolkningen.