Tilgang til kreditt er et gode for forbrukeren. Det er imidlertid viktig at banker og andre som låner ut penger har en forsvarlig utlånspraksis. Ingen er tjent med at forbrukere tar opp mer forbruksgjeld enn de kan betjene. Det er et felles ansvar for både forbruker og utlåner at det ikke skjer.
Avvik må begrenses
Den nye forskriften foreslår blant annet at det bare kan innvilges lån dersom låntaker kan tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng, at låntakers samlede gjeld ikke overstiger 5 ganger årsinntekt, og at lånets løpetid ikke skal være mer enn 5 år. Det er gitt noe, men ikke stor, mulighet til å fravike disse kravene. Finans Norge støtter departementets forslag om at eventuelle avvik fra dette må være svært begrenset.
– I enkelte tilfeller vil forbrukere havne i en vanskelig gjeldssituasjon, for eksempel på grunn av endringer i livssituasjonen som arbeidsledighet, sykdom eller samlivsbrudd. Da er det viktig at bankene har anledning til å kunne hjelpe til. Bankene må da ha mulighet til å finne gode og fleksible løsninger for disse forbrukerne, sier Nergård.
Like regler for alle
Forskriften skal erstatte Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånsparksis ved forbrukslån, og er omtrent likelydende med denne. Fordelen med forskriftsfesting er at reglene vil gjelde for alle foretak som tilbyr de samme tjenestene, at de er gjenstand for tilsyn, og at de også vil gjelde for selskaper som opererer fra utlandet.
Finansnæringen har over flere år søkt å støtte forbrukernes interesser og kunnskap i finansielle spørsmål. Næringen har blant annet aktivt arbeidet for å få personlig økonomi som eget fag i skolen, opprettet Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut) for å sørge for at forbrukeren får god og riktig rådgivning, innført bransjespesifikke markedsføringskrav gjennom vår bransjenorm for markedsføring av kreditt samt opprettet og finansiert Finansklagenemnda og Norsk Gjeldsinformasjon AS, næringens eget gjeldsinformasjonsforetak.
