Bekymringsfull utvikling i det europeiske bankmarkedet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Bekymringsfull utvikling i det europeiske bankmarkedet

I en ny rapport om det europeiske bankmarkedet gis det et detaljert innblikk i hvordan markedet er i forandring. Blant de viktige funnene i rapporten er en oversikt over hvordan lånemarkedet har endret seg i favør av flere uregulerte aktører. Rapporten er også relevant for utviklingen i det norske markedet.

Rådgivningselskapet Zeb utgir på årlig basis en rapport som beskriver viktige utviklingstrekk i det europeiske bankmarkedet. Gjennom årets rapport «European Banking Study» går man blant annet i dybden på hvordan markedet for lån og kreditt er under endring.  Analysen bygger på en sammenligning av lånemarkedet i 2017 sammenlignet med 2008.  Rapportens konklusjon er tydelig:

Markedsandelen for utlån/kreditt har i vesentlig grad endret seg mellom de ulike aktørene som tilbyr dette i markedet.

  • I 2008 stod bankene for 66,2 prosent av totalmarkedet for utlån. Resten fordelte seg på forsikrings- og pensjonsfond og andre finansielle institusjoner med en markedsandel på henholdsvis 11,9 og 21,8 prosent.
  • I 2017 var bankenes markedsandel redusert med hele 29,2 prosentpoeng til 37 prosent. Tilsvarende har markedsandelen til andre finansielle institusjoner skutt i været – fra 21,8 til 48,3 prosent. Forsikrings- og pensjonsfondenes markedsandel er svakt opp i samme periode (fra 11,9 til 14,6 prosent).

Med andre finansielle institusjoner menes i denne sammenheng pengemarkedsfond, hedgefond, eiendomsfond, PE-fond, venturekapitalselskaper og lignende.

I rapporten beskrives utviklingen slik:

«De virkelige vinnerne (fra 2008 til 2017, red.anm.) er de øvrige finansielle institusjonene, som skyggebanker og ikke-banker, som nå har nærmere 50 prosent markedsandel i den finansielle sektoren i Europa».

Relevant også for Norge

Selv om rapporten tar for seg utviklingen i Europa, er den også relevant for norske forhold. Utviklingen tegner et bilde av at bankene siden 2008 har redusert sine utlån til næringslivet i forlengelsen av strengere reguleringer. Dette har gitt den «uregulerte delen» av finansmarkedet mulighet til å øke sin risiko. Streng finansregulering bidrar dermed til at den regulerte næringens markedsandel reduseres, men at markedet i sum ikke reduseres – ei heller den risiko som er forbundet med utlån/kredittgivning. I stedet overtas risikoen av aktører som i mindre grad er regulert enn eksempelvis banknæringen.

I Norge har bankene over tid blitt stadig strengere regulert. Dette er viktig for å bevare tilliten til hele det finansielle system. Samtidig er det viktig at reguleringene ikke utformes på en måte som undergraver de regulerte aktørenes mulighet til å beholde og befeste markedsposisjon.