Den sterke veksten i innskuddspensjon fortsetter

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Den sterke veksten i innskuddspensjon fortsetter

Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen blant ansatte i privat sektor, og oppspart kapital i disse ordningene (forsikringsforpliktelser inkl. pensjonskapitalbevis) utgjorde totalt om lag 261,2 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal i år. Dette er en økning på 23 prosent siden samme kvartal året før, ifølge ny statistikk fra Finans Norge.  

Eldre menn sitter ved vannet. Foto.

Pensjonskapitalbevis

Ved inngangen av året hadde rundt 1,4 millioner arbeidstakere i Norge innskuddspensjon, og det var utstedt om lag 1,5 millioner såkalte pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbevis er opptjent pensjon fra en innskuddspensjonsordning som du får som følge av jobbskifter og når du slutter i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger for sine ansatte.   

Pensjonskapitalbevis utgjorde 83,2 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal i år. Kapitalen i pensjonskapitalbevis fortsetter å vokse og har økt med 22,6 prosent siden samme kvartal året før.

Hyppige jobbskifter i arbeidsmarkedet og det store omfanget av innskuddspensjon, gjør at det i stor skala utestedes pensjonskapitalbevis. Den ansatte bærer selv kostnadsansvaret for forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbevis, i motsetning til i aktive innskuddsordninger der bedriften betaler kostnadene.Den enkelte kan med dagens regelverk samle og slå sammen pensjonskapitalbevis hos samme leverandør, og du kan fritt flytte dine pensjonskapitalbevis til andre pensjonsleverandører, og på denne måten spare utgifter til administrasjonsgebyrer og få mer pensjon for pengene.

– Problemet i dag er at mange arbeidstakere på grunn av manglende engasjement og kunnskap om pensjon ikke slår sammen pensjonskapitalbevis. Egen pensjonskonto vil nettopp kunne bidra til å gjøre noe med dette problemet, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

Egen pensjonskonto

Finansdepartementet har signalisert at det vil fremmes en lovproposisjon for Stortinget om egen pensjonskonto før nyttår. Lovforslaget ventes å følge opp rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe som ble fremmet i desember 2016. Rapporten har vært på høring fra Finansdepartementet og hadde høringsfrist 21. februar 2018.     

– Finans Norge var i høringsrunden positive til forslaget om egen pensjonskonto, som innebærer at den enkelte får samlet sin pensjon ett sted og kan få bedre oversikt over sin pensjon. Vi er imidlertid opptatt av måten reformen innføres på, og har frarådet innføring av et system med mulighet flytting av aktiv opptjening til selvvalgt pensjonsleverandør fordi det er komplekst og sterkt kostnadsdrivende.

– Det økende omfanget av pensjonskapitalbevis, understøtter behovet for egen pensjonskonto og taler for en rask og effektiv innføring av et nytt system, sier Kierulf Prytz.

Privat ytelsespensjon og fripoliser

Det er fortsatt en del bedrifter i privat sektor som har ytelsesordninger, men et stort antall av disse er såkalte «lukkede ordninger». Det innebærer at de ikke lenger tar imot nye medlemmer. Nyansatte meldes som regel i innskuddsordninger, mens de «lukkede» ytelsesordningene som regel kun gjelder for de som var ansatt før det tidspunkt da bedriften introduserte innskuddsordning for sine nyansatte. En trend de siste årene er imidlertid at også slike «lukkede ordninger» avvikles helt og at alle ansattes aktive opptjening av pensjon overføres til innskuddsordningen. Ved avvikling av aktive ytelsesordninger blir det utstedt fripoliser for de ansatte som har opptjent rettigheter i den gamle ordningen, mens ny opptjening skjer i innskuddsordningen.  

Fripoliser er bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer ordningen.

Kapitalen i private ytelsesbaserte ordninger (inklusive fripoliser) utgjorde om lag 377 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2018. Av dette utgjorde kapitalen i fripoliser om lag 325 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal i år, der hoveddelen av dette er garanterte produkter. Kapitalen i fripoliser økte med 7 prosent siden samme periode i fjor.

Garanterte produkter

I slutten av september i år ble det lagt frem en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe med forslag til endringer i regelverket for garanterte produkter. Endringer i virksomhetsreglene for forsikring vil i utgangspunktet også omfatte aktive ytelsesordninger i privat sektor og offentlig tjenestepensjon. Finansdepartementet vurderer nå forslagene i rapporten og den videre oppfølgingen av forslagene, og det er ventet at departementet etter hvert vil sende et forslag til lovendringer på høring. Tidspunkt for nå dette skal komme er imidlertid ikke kjent. 

– Finans Norge har spilt inn tiltak som vil bidra til å gjøre forvaltningen av garanterte produkter bedre. Vi synes det er uheldig at arbeidsgruppen i sin rapport vurderer at kun et begrenset utvalg av tiltakene klart er til kundens fordel. Dette er et marked hvor dagens regelverk har ført til fravær av konkurranse og hvor langsiktig pensjon forvaltes kortsiktig. Det er viktig at det nå gjøres gode nok grep for å sikre at fripoliser forvaltes til kundens fordel. Vi mener Finansdepartementet i sin behandling bør foreslå flere tiltak enn arbeidsgruppen. En klar målsetning bør være at dette kan bli et fungerende marked hvor arbeidstakere kan få bedre forvaltning av pensjonene sine. Dette mener vi er i tråd med mandatet for utredningsarbeidet.  

– Vi oppfordrer også fagforeningene og forbrukermyndighetene til å engasjere seg og gi myndighetene tilbakemelding om av omfanget av tiltak må utvides i tråd med vårt forslag, sier Kierulf Prytz.     

Fripoliser med investeringsvalg

Fra 1. september 2014 ble det åpnet for at den enkelte fripoliseeier kunne endre sine fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Dette innebærer at man blant annet sier fra seg garantert rente, i bytte mot å kunne forvalte sine fripoliser selv. Det er utarbeidet regler for rådgivning og en egen bransjeavtale i Finans Norge for sikre god rådgivning ved overgang til fripoliser med investeringsvalg. Fripoliser med investeringsvalg utgjorde ved utgangen av 3. kvartal i år om lag 16,2 milliarder kroner, dvs. om lag 5 prosent av fripolisebestanden.

Hybridpensjon

Fra 2014, samtidig med innføring av høyere maksimale innskuddssatser i innskuddsordninger, ble det innført en ny type tjenestepensjonsordninger i privat sektor, såkalte hybridpensjon. Dette er tjenestepensjonsordninger som kombinerer ulike egenskaper ved henholdsvis innskuddspensjon og ytelsespensjon. Slike ordninger har begrenset omfang.

Ved utgangen av 3. kvartal 2018 utgjorde kapitalen i hybridordninger 1,8 milliarder kroner. Rundt  

548 millioner kroner er innbetalt i årets tre første kvartaler til slike pensjonsordninger, en økning på 31 prosent sammenlignet med sammen periode året før.

Offentlig tjenestepensjon

I mars 2018 inngikk regjeringen og partene i offentlig sektor en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Forslag til endringer i lov om Statens pensjonskasse ble sendt på høring 17. oktober 2018 med høringsfrist 9. januar 2019.

De av Finans Norges medlemsselskaper som administrerer offentlige tjenestepensjonsordninger til ansatte i kommuner og fylkeskommuner forvaltet i alt 549 milliarder kroner (forsikringsforpliktelser) ved utgangen av 3. kvartal 2018. Dette er en økning på 7 prosent siden samme tidspunkt året før. I 3. kvartal ble det innbetalt i alt 35,4 milliarder kroner til disse ordningene, en økning på 31 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.