Advarer mot å øke finansnæringens skatteulempe fra 2019

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Advarer mot å øke finansnæringens skatteulempe fra 2019

Finans Norge advarer mot å øke finansnæringens skatteulempe i neste års statsbudsjett. Det er viktig at Stortinget står ved sitt løfte om at eventuelle endringer i finansskatten skal være provenynøytrale.

Drøyt 1 av 5 kroner i utlignet selskapsskatt (24,2 mrd kr) fra norsk næringsliv kommer fra finansnæringen. Kilde: SSB

Regjeringen foreslår gjennom forslag til neste års statsbudsjett å øke finansnæringens skatteulempe med 700 millioner kroner. Dette gjennom å unnta finansnæringen fra den generelle selskapsskattereduksjonen.

Dersom regjeringens forslag gis flertall, vil finansnæringen fra 2019 ha 30 prosent høyere arbeidsgiveravgift og 15 prosent høyere selskapsskatt enn øvrig norsk næringsliv. Fra før er finansnæringen Fastlands-Norges desidert største skatteyter med et samlet bidrag på nær 20 prosent av all selskapsskatt som betales. Satt i perspektiv, er finansnæringens årlige skattebidrag nær på størrelse med hva industri, eiendom, bygg/anlegg og primærnæringene til sammen betaler i selskapsskatt.

Et tydelig løftebrudd

Stortinget stilte seg tidligere i år enstemmig bak et vedtak om at eventuelle endringer i finansskatten skulle være provenynøytrale. Regjeringens forslag om å unnta finansnæringen fra den foreslåtte selskapsskattereduksjonen er et tydelig løftebrudd i møte med vedtaket som også regjeringspartiene stilte seg lojalt bak.

Det er også grunn til å minne om at et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak Skatteforliket i 2016 der man vedtok å innføre en finansskatt med et samlet skattebidrag på 3,5 milliarder kroner. Regjeringen løper nå vekk fra dette løftet gjennom å øke finansnæringens skatteulempe til over 4,2 milliarder kroner fra neste år.

Tydelig melding fra sparebankene

Flere av Finans Norges medlemmer har reagert på regjeringens forslag til skatteopplegg for finansnæringen. Under overskriften «Sparebankenes plass i samfunnet» skriver administrerende direktør Geir Bergskaug og hovedtillitsvalgt Jan Erling Tobiassen i Sparebank Sør blant annet følgende i en kronikk i Fedrelandsvennen 5.november d.å.:

«De utilsiktede konsekvensene av statsbudsjettforslaget er at den norske finansnæringens konkurranseposisjon svekkes og at det blir vanskeligere å utvikle og forsterke vårt tilbud. Finansnæringen er i likhet med store deler av norsk næringsliv inne i en kraftig omstilling. Dette krever mye av oss både innenfor innovasjon, forretningsutvikling og kunnskapsoppbygging, og næringen forbereder seg på et helt nytt konkurransebilde fremover. Regjeringens skatteforslag gjør ikke omstillingsarbeidet til de norske bankene enklere».

Finans Norge advarer mot å tro at en økning av finansnæringens skatteulempe er uten betydning for lokalbankenes og sparebankenes mulighet til å beholde og utvikle sin posisjon i regionene. En forhøyet arbeidsgiveravgift på fem prosentpoeng medfører en betydelig kostnad for mange banker som alternativt kunne vært brukt for å utvikle et bedre tilbud til innbyggere og lokalt næringsliv. Tilsvarende er en selskapsskattesats på 25 prosent vesentlig høyere enn for andre næringer dersom regjeringen får flertall for sitt forslag om å redusere den generelle skattesatsen til 22 prosent fra 2019.

Finans Norge ber Stortinget rydde opp

Finans Norge ber Stortinget sørge for at tidligere vedtak knyttet til finansskatt respekteres. Konkret innebærer dette at man:

  1. Lar forslag til en generell selskapsskattereduksjon på 1 prosentpoeng også omfatte finansnæringen. Dette vil medføre at selskapsskatten for finansnæringen reduseres fra 25 til 24 prosent fra 2019.
  2. Alternativt må den forhøyede arbeidsgiveravgiften reduseres tilsvarende de forventede merinntekter staten oppnår ved å ikke la den generelle selskapsskattereduksjonen omfatte finansnæringen. Grovt regnet antar man at dette vil kunne bidra til en halvering av den forhøyede arbeidsgiveravgiftssatsen for finansnæringen på 5 prosent.

Finansskatt

Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesats på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Satsen for denne sektoren er i 2018 to prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

I 2018 anslås finansskatt på lønn og overskudd å utgjøre 3,4 mrd. kroner påløpt. 

Regjeringen foreslår at den generelle reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt ikke omfatter finansskattepliktige virksomheter. Satsen for denne sektoren vil med forslaget øke fra to til tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer. Forslaget anslås å øke provenyet fra finansskatt på overskudd med 700 mill. kroner påløpt i 2019. 

Hvordan blir politikken og budsjettet egentlig til?

Kari-Elisabeth Kaski (SV) og Aleksander Stokkebø (H) sitter begge i Stortingets finanskomité og har 1350 milliarder kroner å bruke på gode formål. Hører de egentlig på alle lobbyistene som gråter for sine syke mødre? Hvor mange milliarder klarer de å flytte...

Jan Erik Fåne, Tom Staavi, Kari-Elisabeth Kaski og Aleksander Stokkebø. Foto.
Jan Erik Fåne, Tom Staavi, Kari-Elisabeth Kaski (SV) og Aleksander Stokkebø (H).