Tydelig krav om endring av finansskatten

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Tydelig krav om endring av finansskatten

Finans Norge har de siste ukene jobbet tett opp mot det politiske miljø for å oppnå økt forståelse for hvorfor skatteforskjellen mellom finansnæringen og alt annet næringsliv ikke bør økes ytterligere i neste års statsbudsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett er i strid med to tydelige stortingsvedtak og bør avvises i budsjettbehandlingen.  

Finans Norge har i forkant av Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett innledet tett dialog med flere av partiene for å unngå at finansnæringen kommer skjevt ut av skatteopplegget som er foreslått for 2019. Det er spesielt regjeringens forslag om å unnta finansnæringen fra den foreslåtte selskapsskattereduksjonen som bekymrer Finans Norge. Dersom forslaget får politisk flertall, vil det innebære en økning i finansnæringens skattebyrde på 700 millioner kroner fra 2019. Fra før er finansnæringen fastlands-Norges største skatteyter med en utlignet skatt på nær 25 milliarder kroner.

Utstrakt direktedialog med det politiske miljø

Det næringspolitiske arbeidet med finansskatten foregår langs mange dimensjoner, og omfatter blant annet:

  • Deltakelse på et bredt antall høringer i anledninger neste års statsbudsjett der man tydelig har understreket finansnæringens nærings- og samfunnsrolle.
  • Tett direktekontakt med flere av de mest sentrale partiene og representantene i Stortingets finanskomite.
  • Tilrettelegging for dialog mellom Finans Norges medlemmer og aktuelle stortingspolitikere regionalt.
  • Samarbeid med andre samfunns- og næringsorganisasjoner for å få frem hvordan et velfungerende næringsliv er avhengig av en velfungerende norsk finansnæring.

Brudd med Stortingets vedtak

Finans Norge har i forbindelse med den politiske dialogen minnet om at regjeringens forslag bryter med Stortingets brede skatteforlik i forlengelsen av Scheelutvalgets anbefalinger våren 2016. Gjennom forliket var det tverrpolitisk enighet om at provenyet på finansskatten skulle være 3,5 mrd kroner årlig. Justert for den manglende selskapsskattereduksjonen fra 2019, vil statens provenybidrag fra finansskatten være på mer enn 4 milliarder kroner neste år. 

Regjeringens forslag bryter også med Stortingets enstemmige beslutning våren 2018 om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget (i forbindelse med statsbudsjettet for 2020) med en provenynøytral omlegging av finansskatten som erstatter den forhøyede arbeidsavgiften.

Ber om endring i budsjettbehandlingen

Finans Norge ber Stortinget gjennom budsjettbehandlingen forfølge et av to krav:

  • En nedtrapping av den forhøyede arbeidsgiveravgiften for finansnæringen tilsvarende de merinntekter man oppnår ved å unnta finansnæringen fra den generelle selskapsskattereduksjonen. Grovt sett vil dette halvere den forhøyede arbeidsgiveravgiftssatsen.
  • Alternativt må den generelle selskapsskattereduksjonen som er foreslått utvides til å omfatte finansnæringen, ved at selskapsskattesatsen for næringen reduseres tilsvarende (1 prosentpoeng) den nedtrapping som er foreslått for næringslivet for øvrig.