Statsbudsjettet: Skuffet over skatteendringene på skadeforsikringsområdet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Statsbudsjettet: Skuffet over skatteendringene på skadeforsikringsområdet

Gjennom forslag til neste års statsbudsjett varsler Regjeringen endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Kort fortalt medfører de nye reglene at enkelte typer avsetninger må reverseres og inntektsføres. Dette vil få skattemessige konsekvenser for de berørte selskapene.

På vegne av skadeforsikringsbransjen leverte Finans Norge tidligere i år en høringsuttalelse til Finansdepartementet i forbindelse med endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak.  Her stilte Finans Norge tydelige krav til hvordan eventuelle endringer i skattereglene for bransjen bør utformes for å unngå utilsiktede konsekvenser av at man i større grad ønsker en samtidig tidfesting av inntekter og kostnader for skadeforsikringsforetak. Blant de tydelige kravene som ble stilt fra Finans Norges side var at skadeforsikringsforetak fortsatt bør gis skattemessig fradrag for avsetninger til naturskadekapital- og garantiordningen.

Regjeringen har gjennom neste års statsbudsjett omsatt Finansdepartementets forslag i et konkret forslag til et nytt skatteopplegg for skadeforsikringsbransjen. Nedenfor presenteres forslag til nye regler nærmere.

Hva foreslås i neste års statsbudsjett?

Etter gjeldende rett gis skadeforsikringsforetak fradrag for avsetninger til kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe. Regjeringen foreslår nå at muligheten for slike avsetninger reduseres gjennom at avsetningsfradraget for skadeforsikringsforetak skal svare til visse regnskapsmessige størrelser. Avsetningene skal i større grad knyttes til mer etterprøvbare mål som gjør det mulig å ettergå at avsetningens størrelse er riktig vurdert opp mot det som kan forventes å påløpe.

Konkret foreslår regjeringen en endring i skattelovens paragraf 8-5 første ledd slik at avsetningsfradraget begrenses til avsetninger for sannsynlige fremtidige kostnader knyttet til forsikringsforpliktelser. Fradragsregelen er basert på følgende regnskapsmessige balansestørrelser:

  1. Avsetning for ikke opptjent bruttopremie
  2. Avsetning for ikke avløpt risiko
  3. Brutto erstatningsavsetning

Forslaget innebærer en tilnærming til et prinsipp om at det kun gis fradrag for forsikringsforpliktelser som svarer til forventede fremtidige kostnader. Det gis ikke fradrag for nye avsetninger til dekning av fremtidige kostnader som ikke er sannsynlige.

I forbindelse med endringen foreslås det en overgangsregel for å håndtere reduksjonen i avsetningens størrelse. Konkret innebærer overgangsregelen at differansen mellom avsetningene for inntektsåret 2017 og avsetningene for inntektsåret 2018 ikke inntektsføres umiddelbart for inntektsåret 2018. Differansen overføres til en egen konto som inntektsføres over 10 år ved valg av lineær modell (like stor inntektsføring hvert år de neste ti årene).

Videre foreslår regjeringen at fradrag for avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen ikke lenger skal innrømmes.  I budsjettdokumentet begrunnes dette gjennom følgende formulering: «Som for andre typer av foretak kan lovbestemte krav til avsetninger og fond eller minstekrav til egenkapital og lignende ikke i seg selv begrunne fradrag».

Regjeringen foreslår samtidig at den samlede avsetningen til naturskadefondet og garantiordningen ved utløpet av inntektsåret 2017 kan settes av på en egen konto som kommer til beskatning ved en eventuell avvikling av skadeforsikringsvirksomheten.

Hva koster dette?

En reduksjon i fremtidige fradrag for avsetninger vil for det enkelte selskaps vedkommende medføre at netto skattepliktig inntekt øker i inntektsåret 2018. Den økte skatten er en engangseffekt som oppstår når selskapene skal tilpasse seg det nye fradragsnivået.

De foreslåtte endringene i skattereglene for skadeforsikringsforetak er forventet å gi staten betydelige merinntekter. I sum forventer man en provenyeffekt på 10 milliarder kroner. Etableringen av overgangsordningen innebærer at man på årlig basis regner med at staten vil få inn 1 milliard kroner. Det årlige provenybeløpet må sees i sammenheng med valg av lineær modell for inntektsføring av differansen mellom de aktuelle avsetningene etter ny/gammel ordning.

Når skjer endringene?

Regjeringen skriver i forslag til nytt statsbudsjett at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Man legger samtidig opp til en alternativ ikrafttredelsesregel som gjør at endringene ikke skal få virkning for avsetninger som knytter seg til bestående forsikringsforpliktelser som også forelå per 31.desember 2017.

For selskaper som har avvikende regnskapsår har regjeringen besluttet at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1.januar 2018.

Hva mener Finans Norge?

Finans Norge er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til de tydelige innspillene når det gjelder fradragsrett for avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen. Dette er lovpålagte ordninger og bør derfor unntas fra de generelle endringene myndighetene nå foreslår for å øke den samtidige tidfestingen av inntekter og kostnader i skadeforsikringsbransjen. Finans Norge vil forfølge arbeidet med de nye skattereglene for næringen i sitt videre arbeid med neste års statsbudsjett.

Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen som vi har funnet så langt. Bedre aksjesparekonto, skatteendringer for forsikringsselskapene, økt pensjon for selvstendig næringsdrivende, er noen av dem.

Bilde av inngangsdøren til Stortinget

Statsbudsjettet: Økt skatteulempe for finansnæringen

Selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent. Finansnæringen får ingen reduksjon. Finansskatten er dermed økt til 3 prosentpoeng i tillegg til den høyere arbeidsgiveravgiften for ansatte i næringen.