Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen som vi har funnet så langt. Bedre aksjesparekonto, skatteendringer for forsikringsselskapene, økt pensjon for selvstendig næringsdrivende, er noen av dem.

Bilde av inngangsdøren til Stortinget

Aksjesparekonto

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at den også omfatter utsatt beskatning av utbytte. Videre foreslås det at aksjonærer i større grad skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer. Det foreslås også at verdipapirer på aksjesparekonto skal kunne overføres til den fraskilte ektefellens aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019), punkt 5.6

Skattemessige konsekvenser for banker av IFRS 9

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av engangseffekten som oppstår for banker mv. som går over til den nye regnskapsstandarden IFRS 9 i 2018. Skatteloven har en særskilt tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån, som innebærer at banker mv. kan føre til fradrag tap på utlån som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningen. Ved overgangen til IFRS 9 oppstår det en implementeringseffekt (engangseffekt) som ikke resultatføres i regnskapet, men som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen.

Det foreslås en ny bestemmelse i skatteloven som regulerer den skattemessige behandlingen av denne effekten. Regjeringen foreslår at implementeringseffekten kan fradras i sin helhet med tidfesting i 2018. Finans Norge ba tidligere i år om at det ble fastsatt en slik overgangsregel.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019), punkt 10.1

Finansskatten 

Regjeringen foreslår at skatt på lønn og overskudd i finansnæringen videreføres med henholdsvis 5 prosent og 25 prosent i 2019. Samtidig reduseres selskapsskatten til 22 prosent. 

Se egen sak om finansskatten: Økt skatteulempe for finansnæringen

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 prosent. Bunnfradraget foreslås økt til 1,5 millioner (3 millioner for ektefeller).

Skatteendringer for forsikringsforetak

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak.

For skadeforsikringsforetak betyr endringene at fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser begrenses til sannsynlige fremtidige kostnader.

For livsforsikrings- og pensjonsforetak innebærer endringene en fjerning av utilsiktede virkninger knyttet til avsetningsfradrag.

Se sak om endringene for skadeforsikring: Skuffet over endringene på skadeforsikringsområdet

Vi kommer tilbake med en sak om skattendringene for livsforsikringsselskapene.

Likestilling – kvinnelige toppledere i næringslivet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

Tiltak mot overskuddsflytting og skattetilpasning

Regjeringen foreslår å endre rentebegrensningsregelen for å motvirke konkurransevridende overskuddsflytting. I tillegg foreslås det endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge for å hindre skattetilpasning.

Norge har i dag en regel som begrenser fradrag for renter betalt til nærstående långiver for selskap med høye rentekostnader. Flernasjonale konsern kan også redusere skatten ved å plassere uforholdsmessig stor andel av konsernets gjeld til uavhengige långivere i normalskatteland, slik som Norge. Derfor foreslår regjeringen at også fradrag for renter betalt til uavhengige parter skal kunne avskjæres for selskap som inngår i konsern.

Regjeringen foreslår i tillegg å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge, i tråd med anbefalingene fra Skatteutvalget. Formålet med endringene er å motvirke skattemotiverte tilpasninger og å sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge anses som hjemmehørende her og blir alminnelig skattepliktige. Forslaget innebærer at selskap stiftet i Norge, og utenlandske selskap med reell ledelse i Norge, i utgangspunktet anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019), punkt 8 og punkt 9.

Gjentar sandkasseløftet

Finansdepartementet gjentar lovnaden om at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. Det er imidlertid ikke gjort nærmere rede for hvordan dette skal skje, annet enn at man vil se hen til erfaringer fra andre land og arbeid i EU med best praksis for å legge til rette for innovasjon. Departementet har imidlertid – oss bekjent – så langt ikke fulgt dette videre overfor Finanstilsynet.

Stor budsjettvekst for Finanstilsynet

Det legges opp til en omfattende budsjettvekst for Finanstilsynet. Dette begrunnes både i økt bredde i ansvarsområdet, økt kompleksitet i regelverket og økning i antall tilsynsenheter. Budsjettet for 2019 foreslås til 415,4 mill. kroner, som innebærer en økning på 7,6 prosent fra budsjettet for 2018. Departementet understreker at "Finanstilsynet er fullt ut selvfinansiert, hovedsakelig gjennom avgifter fra tilsynsobjektene".

Privat AFP

Regjeringen omtaler prosessen med mulig ny AFP-ordning for privat sektor. LO og NHO ble i tariffoppgjøret enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning i et kommende tariffoppgjør. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistår partene i arbeidet med å utrede ulike alternativer til dagens ordning, under forutsetning av at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmekleren 8. april. Som det fremgår av brevet, legger regjeringen til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning. Videre forutsettes det også at utredningen belyser alle relevante forhold ved alternativer til dagens AFP-ordning.

Regjeringens tilnærming er at

  • Ny AFP ordning bør være bærekraftig og bygge opp om målene i pensjonsreformen
  • Regjeringen spiller opp til at (alle) alternative modeller skal belyses
  • En ny ordning må belyse alle relevante forhold ved alternativer til dagens ordning

– Finans Norge mener det kan lages nye løsninger for privat AFP, basert på dagens system for innskuddspensjon. Vi vil gjerne, hvis partene ønsker det, bidra til å utrede og finne gode løsninger for en eventuell ny AFP i privat sektor basert på innskuddspensjon, samt overgangsregler som er godt tilpasset et fremtidig pensjons- og arbeidsmarked, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

Økt pensjon for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen foreslår å heve sparerammene for selvstendig næringsdrivendes sparing til tjenestepensjon. Dagens maksimalgrense er på 6 prosent av lønn mellom 1 og 12 G, og denne foreslås hevet til 7 prosent. Finans Norge synes det er positivt at selvstendig næringsdrivende gis gunstigere vilkår for å spare til pensjon.

Pensjonskostnader for ideelle virksomheter

Regjeringen foreslår bevilge 42 millioner kroner til å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Kapitalkrav

Ingen nye signaler. I Nasjonalbudsjettet skriver Finansdepartementet, slik som i brevet fra Siv Jensen tidligere i år, at det fra norsk side ikke legges opp til tilpasninger i CRR/CRD IV-regelverket.

De to viktigste punktene på kapitalkravsområdet (fra s. 76 i NB19):

  • En stor del av etterslepet består av til sammen om lag 150 rettsakter i kapitalkravsregelverket for banker (CRR/CRD IV) og verdipapirhandelregelverket (MiFIR/MiFID II), hvor det har vært brukt tid på å avklare et ønske fra et annet EØS/EFTA-land om større fleksibilitet på et avgrenset område enn det EUs regelverk gir til EUs medlemsland.
  • Når CRR/CRD IV-regelverket blir tatt inn i EØS-avtalen, kan imidlertid enkelte norske regler måtte endres. I forhandlingene legges det fra norsk side ikke opp til tilpasninger som vil innebære andre regler for norske banker enn for banker i EU. Den såkalte SMB-rabatten vil dermed bli innført også for norske banker når regelverket tas inn i EØS-avtalen.

Oppfølging av kapitaltilgangsutvalget – Nasjonalbudsjettet side 119:

I begynnelsen av mars 2018 la et offentlig utvalg frem sine vurderinger av næringslivets tilgang til kapital, jf. NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid. Etter utvalgets vurdering er det norske kapitalmarkedet i hovedsak velfungerende. Forventet lønnsomme prosjekter og virksomheter får stort sett nok og rett finansiering. Utvalget har likevel en rekke anbefalinger for å øke kapitaltilgangen til næringslivet og effektivisere kapitalmarkedets funksjonsmåte. Blant annet mener utvalget at det er mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen og for en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter. Utredningen har vært på offentlig høring våren 2018. Høringsinnspillene er til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.

Ny avtale med Skadeforebyggende forum 2019–2023

Det foreslås 2 mill. kroner til å videreføre og forsterke samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging i en fem års periode. Tilskuddet skal dekke samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum. Dette er et samarbeid mellom offentlig, private og frivillige om å stimulere til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom det frivillige, det offentlige og næringslivet, bl.a. med sikte på å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk med ulykkesforebygging.

I avtalen vil det arbeides for å få inn nye partnere av private, frivillige og pårørende, og nye samarbeidsplattformer mot private og/eller de offentlige tjenestene. Tilskuddet skal også dekke videreutvikling av en plattform knyttet til robuste eldre i trygge boliger, med sikte på langsiktige avtaler knyttet til både offentlig/privat samarbeid og med frivillig sektor.

Kompetansereform «Lære hele livet»

Et av de større tiltakene i budsjettet er 130 mill. kroner til en kompetansereform «Lære hele livet». Forslaget om utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse ønskes velkommen av Finans Norge. Tilbudene skal utvikles i tett samarbeid med høgskoler, universitet, fagskoler, bedrifter og næringslivet og kan omfatte kunstig intelligens, sensorteknologi, IKT-sikkerhet eller arbeidsdeling mellom menneske og maskin. Mange av de øvrige tiltakene i kompetansereformen er særlig rettet mot å heve grunnkompetansen til de svakeste i arbeidslivet.

Endringer i dagpenge- og permitteringsordningen

Det foreslås å redusere den maksimale perioden arbeidsgivere fritas for lønnsplikt under permittering fra 49 til den lovbestemte perioden på 26 uker. Bedring i arbeidsmarkedet og nedgang i bruken av permitteringer oppgis som bakgrunnen for endringen. For å gjøre dagpengeordningen mer målrettet mot personer med nær tilknytning til arbeidsmarkedet, foreslår regjeringen at inntekten de siste 12 eller 36 månedene rett før søknadstids­punktet skal legges til grunn ved beregningen av minsteinntekten for rett til dagpenger og som grunnlag for hvor mye man får i dagpenger.

Statsbudsjettet: Skuffet over skatteendringene på skadeforsikringsområdet

Gjennom forslag til neste års statsbudsjett varsler Regjeringen endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Kort fortalt medfører de nye reglene at enkelte typer avsetninger må reverseres og inntektsføres. Dette vil få skattemessige konsekvenser for de berørte selskapene.

Statsbudsjettet: Økt skatteulempe for finansnæringen

Selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent. Finansnæringen får ingen reduksjon. Finansskatten er dermed økt til 3 prosentpoeng i tillegg til den høyere arbeidsgiveravgiften for ansatte i næringen.