Risikokapital for grønn vekst og verdiskaping i Norden

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Risikokapital for grønn vekst og verdiskaping i Norden

Tilgang på risikokapital er en forutsetning for innovasjon, entreprenørskap, vekst, verdiskaping og nye arbeidsplasser. I en rapport bestilt av Nordisk ministerråd, beskriver Idar Kreutzer 16 konkrete forslag som kan gi bedre tilgang til risikokapital i regionen. Nøkkelordet er harmonisering over landegrensene.

Idar Kreutzer. Foto.

Hvordan kan Norden som region bli verdensledende på oppstarts- og vekstselskaper og bli mer attraktiv for internasjonal risikokapital?

På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, skrevet rapporten «Et integrert og effektivt økosystem for innovasjon og grønn vekst».

– For internasjonal risikokapital er hvert enkelt nordisk land lite. Sammen er vi en av de mest attraktive regionene i verden. Rapporten peker på en rekke konkrete tiltak for å skape én region også for risikokapital, sier Idar Kreutzer som baserer sine forslag på et 60-tall intervjuer med både nordiske og internasjonale interessenter innen bransjen.

Se Norden som helhet

I global sammenheng er de nordiske landene små, men Norden som helhet er et økonomisk sterkt og teknologisk avansert marked.

– De nordiske kapitalmarkedene fungerer godt, men det er fremdeles mange ulikheter mellom landene på rammebetingelser og innretning av virkemidler. Vi har mye å tjene på å lære av hverandre, og etablere regler, mandater og virkemidler som fungerer for private investorer, fond og virkemiddelapparatet på tvers i Norden, sier Kreutzer.

Tilgang på risikokapital er avgjørende for vekst

Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon. Særlig peker den på at tilgang til kompetent risikokapital er en avgjørende faktor for å skape den veksten de nordiske landene er avhengige av for å bevare de mest avanserte velferdsstatene i verden også i fremtiden.

Flere aktører deler dette synet. Rikke Eckhoff Høvding, som leder Norsk Venturekapitalforening, er en av dem:

– Kapitaltilgang for nordiske vekstselskaper er en utfordring. Selv om vi ser at svenske selskaper tiltrekker seg noe mer kapital enn de andre landene, og Finland har flere aktører, enn for eksempel Norge, så er det fremdeles for få suksesshistorier i forhold til potensialet. Kompetent kapital er kritisk for å få utløst dette potensialet.

Også Aksel Mjøs som ledet det offentlige oppnevnte «Kapitaltilgangsutvalget» som beskrev kapitaltilgang i Norge, deler analysen om utfordringene for tilgang til risikokapital i de nordiske landene.

– Norden som kapitalmarked har både fellesnevnere og ulikheter. Nordiske banker og investeringsfond opererer på tvers av de fleste land, men forskjeller i næringsstruktur og kapitalmarkedsstruktur gjør markedet likevel fragmentert. Det er stor variasjon i nasjonale virkemidler, finansreguleringer, skattesystemer og markedstradisjoner. Samtidig deler jeg rapportens vurdering om at langsiktig risikobærende kapital i relevant form og med rett kompetanse generelt er en mangelvare, selv om det nok er variasjoner mellom land og næringer, sier Aksel Mjøs.

16 konkrete forslag

Rapporten inneholder 16 konkrete forslag til tiltak som kan bedre kapitaltilgangen og legge forholdene til rette for innovasjon og grønn vekst i Norden.

– Rapporten beskriver viktigheten av tettere samarbeid og koordinering på tvers av landene. Spesielt forslaget om nordiske mandater er interessant, og noe vi håper de nordiske myndighetene tar til seg, sier Eckhoff Høvding.

For oppstartsselskaper med dårlig lønnsevne, er muligheten for å bruke opsjoner i bedriften et særlig viktig virkemiddel.

– Rapportens konklusjon om at opsjonsskatten må harmoniseres og settes opp slik at den faktisk fungerer som et virkemiddel i vekstselskapenes talentjakt er viktig, understreker Eckhoff Høvding.

Også Aksel Mjøs er positiv til mange av de konkrete forslagene i rapporten.

– Generelt støtter jeg initiativene om å redusere fragmenteringen av rammevilkår og virkemidler, selv om hvert land har sine gjensidig avhengige sett av innretninger som gjør dette krevende. En dreining mot nordiske mandater og tilrettelegging for både erfaringsutveksling og fellesnordiske virkemidler er gode innspill. På en rekke felt er alle landene underlagt EUs reguleringer av ulike slag og da må det være mulig å få til mer harmonisert implementering enn man har i dag. Dessuten, vi vet fortsatt for lite om hvilken politikk som er effektiv i å stimulere framtidens viktige vekstbedrifter og derfor kreves det ny forskning som hjelper med mer presise politikkråd. Norden er godt digitalisert slik at det vil være mulig å samle forskningsdata for solid empirisk forskning på dette feltet.

Rapportens 16 anbefalinger kan summeres innenfor fire områder:

1. Bedre integrerte nordiske land

Nordiske statsministre bør være tydelig på en felles ambisjon om å skape et verdensledende økosystem for innovasjon og vekst. På veien for å nå dit, må lovverk og skatteregler benchmarkes mellom nordiske land og mot andre konkurrerende regioner.

2. Styrke det nordiske markedet

Insentivordninger for engleinvestorer bør styrkes og måles opp mot lignende ordninger i mer progressive regioner. Man må finne regulatoriske endringer som er nødvendige for å motivere institusjonelle investorer til å investere i oppstartsselskaper, innovative SMB og akselerere den grønne omstillingen. Etablerte nasjonale fond bør gis nordiske mandater i en fond i fond struktur.

3. Skape mer effektive rammebetingelser

Lovverket må i større grad harmoniseres og forbedres på viktige områder som skatteinsentivordninger, opsjonsbeskatningen og folkefinansiering. Tilsynspraksis og markedsovervåkning bør ikke avvike fra land til land. Regulatoriske sandkasser bør fungere likere slik at man kan nå et større marked via ett land til alle. 

4. Bedre målretting av offentlige ordninger

Nasjonale instrumenter for å støtte innovasjon og vekst kan gjøres mer målrettet, koordineres bedre og brukes mer målrettet for å avhjelpe identifisert markedssvikt gjennom nordisk samarbeid. Det bør forskes mer på risikokapital og oppstartsselskaper for å kunne ta informerte politiske beslutninger.