Hvordan kan Norden som region bli verdensledende på oppstarts- og vekstselskaper og bli mer attraktiv for internasjonal risikokapital?
På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, skrevet rapporten «Et integrert og effektivt økosystem for innovasjon og grønn vekst».
– For internasjonal risikokapital er hvert enkelt nordisk land lite. Sammen er vi en av de mest attraktive regionene i verden. Rapporten peker på en rekke konkrete tiltak for å skape én region også for risikokapital, sier Idar Kreutzer som baserer sine forslag på et 60-tall intervjuer med både nordiske og internasjonale interessenter innen bransjen.
Se Norden som helhet
I global sammenheng er de nordiske landene små, men Norden som helhet er et økonomisk sterkt og teknologisk avansert marked.
– De nordiske kapitalmarkedene fungerer godt, men det er fremdeles mange ulikheter mellom landene på rammebetingelser og innretning av virkemidler. Vi har mye å tjene på å lære av hverandre, og etablere regler, mandater og virkemidler som fungerer for private investorer, fond og virkemiddelapparatet på tvers i Norden, sier Kreutzer.
Tilgang på risikokapital er avgjørende for vekst
Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon. Særlig peker den på at tilgang til kompetent risikokapital er en avgjørende faktor for å skape den veksten de nordiske landene er avhengige av for å bevare de mest avanserte velferdsstatene i verden også i fremtiden.
Flere aktører deler dette synet. Rikke Eckhoff Høvding, som leder Norsk Venturekapitalforening, er en av dem:
– Kapitaltilgang for nordiske vekstselskaper er en utfordring. Selv om vi ser at svenske selskaper tiltrekker seg noe mer kapital enn de andre landene, og Finland har flere aktører, enn for eksempel Norge, så er det fremdeles for få suksesshistorier i forhold til potensialet. Kompetent kapital er kritisk for å få utløst dette potensialet.
Også Aksel Mjøs som ledet det offentlige oppnevnte «Kapitaltilgangsutvalget» som beskrev kapitaltilgang i Norge, deler analysen om utfordringene for tilgang til risikokapital i de nordiske landene.
– Norden som kapitalmarked har både fellesnevnere og ulikheter. Nordiske banker og investeringsfond opererer på tvers av de fleste land, men forskjeller i næringsstruktur og kapitalmarkedsstruktur gjør markedet likevel fragmentert. Det er stor variasjon i nasjonale virkemidler, finansreguleringer, skattesystemer og markedstradisjoner. Samtidig deler jeg rapportens vurdering om at langsiktig risikobærende kapital i relevant form og med rett kompetanse generelt er en mangelvare, selv om det nok er variasjoner mellom land og næringer, sier Aksel Mjøs.
16 konkrete forslag
Rapporten inneholder 16 konkrete forslag til tiltak som kan bedre kapitaltilgangen og legge forholdene til rette for innovasjon og grønn vekst i Norden.
– Rapporten beskriver viktigheten av tettere samarbeid og koordinering på tvers av landene. Spesielt forslaget om nordiske mandater er interessant, og noe vi håper de nordiske myndighetene tar til seg, sier Eckhoff Høvding.
For oppstartsselskaper med dårlig lønnsevne, er muligheten for å bruke opsjoner i bedriften et særlig viktig virkemiddel.
– Rapportens konklusjon om at opsjonsskatten må harmoniseres og settes opp slik at den faktisk fungerer som et virkemiddel i vekstselskapenes talentjakt er viktig, understreker Eckhoff Høvding.
Også Aksel Mjøs er positiv til mange av de konkrete forslagene i rapporten.
– Generelt støtter jeg initiativene om å redusere fragmenteringen av rammevilkår og virkemidler, selv om hvert land har sine gjensidig avhengige sett av innretninger som gjør dette krevende. En dreining mot nordiske mandater og tilrettelegging for både erfaringsutveksling og fellesnordiske virkemidler er gode innspill. På en rekke felt er alle landene underlagt EUs reguleringer av ulike slag og da må det være mulig å få til mer harmonisert implementering enn man har i dag. Dessuten, vi vet fortsatt for lite om hvilken politikk som er effektiv i å stimulere framtidens viktige vekstbedrifter og derfor kreves det ny forskning som hjelper med mer presise politikkråd. Norden er godt digitalisert slik at det vil være mulig å samle forskningsdata for solid empirisk forskning på dette feltet.
