Målsettingen med en slik standardisering er å sikre at konkurransen om disse produktene skjer på likest mulig vilkår mellom aktørene, ved at den enkelte pensjonsinnretning ikke selv skal kunne velge parameterverdier i prognosene for å påvirke den forventede fremtidige avkastningen og risiko som kunden blir forelagt.
Ny modell
Avtalen er utarbeidet av Finans Norge, som også foretar regelmessige vurderinger av behovet for eventuelle endringer i avtalen. Den 13. september i år ble det vedtatt en revidert versjon av avtalen, der det innføres en ny modell for fastsettelse av avkastningsparametere i bransjeavtalen.
Modellen er basert på de samme prinsipper som benyttes i fastsettelsen av forventet realavkastning for Statens Pensjonsfond Utland (SPU), der det tas utgangspunkt i en langsiktig realavkastning av en antatt risikofri plassering (korte statssertifikater), med tilhørende påslag for risikopremier for termin, kreditt og aksjer. Målsetningen er å få en modell som gjør at avkastningsparametrene i bransjeavtalen enkelt kan tilpasses eventuelle endringer i SPUs forutsetninger (f.eks. aksjepremie, løpetidspremie) og/eller markedsutviklingen, uten at det må foretas endringer i selve modellen.
Oppsummert gir forslaget til ny modell (hensyntatt avrunding) endringer i avkastningssatsene som vist i tabellen under:
|
|
Forventet realavkastning 1 |
Forventet nominell avkastning |
||
|
|
Gjeldende sats |
Ny sats |
Gjeldende sats |
Ny sats |
|
Pengemarked |
0 |
0,5 |
2 |
2,5 |
|
Obligasjoner |
0,75 |
1,0 |
2,75 |
3,0 |
|
Aksjer |
3,75 |
3,75 |
5,75 |
5,75 |
1) Geometrisk beregnet
I den reviderte bransjeavtalen er det også tatt inn en presisering av forbeholdet om at avkastningsprametrene er basert på historiske observasjoner, og at avkastningen observert i markedet i perioder vil kunne avvike betraktelig fra disse langsiktige forventningene (se avtalens punkt 1.1).
Den reviderte avtalen trer i kraft 1. oktober 2018.
