Statsbudsjettet: Regjeringen er på rett vei, men ikke i mål

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Statsbudsjettet: Regjeringen er på rett vei, men ikke i mål

Regjeringen varsler gjennom statsbudsjettet for 2019 flere konkrete tiltak for å øke omstillingsevnen til norsk økonomi. Tiltakene er viktige, men ikke tilstrekkelige for å gjøre Norge godt rustet for fremtiden.

Finans Norge har i forbindelse med høstens statsbudsjett oppstilt en tydelig forventning om at regjeringen prioriterer reformer som stimulerer arbeidstilbudet og øker produktiviteten i offentlig sektor. Bakgrunnen for kravet er de langsiktige økonomiske utfordringene Norge står ovenfor, herunder økt aldring i befolkningen i kombinasjon med forventet reduksjon i inntektene fra petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Utfordringene gjør det nødvendig å iverksette konkrete tiltak som kan bidra til at flest mulig får utnyttet hel- eller restarbeidsevne på en best mulig måte. I tillegg må offentlig sektor omstilles gjennom at man tar i bruk mulighetene digitalisering gir for å effektivisere arbeidsprosesser og oppgaveutføring.

Hva varsler regjeringen i statsbudsjettet for 2019?

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 1,7 milliarder kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak. Flere av digitaliseringstiltakene vil bidra til å fornye og forenkle offentlig sektor på områder der man har et stort potensial for å modernisere arbeidsprosesser og oppgaveutføring. Finans Norge er også tilfreds med at man øker bevillingene til PST i forbindelse med arbeidet mot cybertrusler.
  • Regjeringen varsler at avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen vil videreføres i 2019. Reformen innebærer blant annet at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive og at all kommunikasjon med eksterne aktører over tid skal digitaliseres.
  • Regjeringen gjør gjennom årets statsbudsjett også et viktig poeng ut av at arbeidet med å øke produktiviteten i offentlig sektor blir sterkt vektlagt gjennom igangsatte reformer på kommune/regionområdet, jernbane, politi og i UH-sektoren.
  • Regjeringen tar flere grep for å øke det samlede arbeidstilbudet. Inkluderingsdugnaden der myndighetene og privat sektor jobber sammen for å få flere utsatte grupper inn i arbeidslivet, gis en total bevilling på 125 millioner i 2019. Regjeringen varsler også endringer som skal gjøre det enklere å bruke lønnstilskuddet. Dette vil bidra til at flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet kan komme inn i arbeidslivet.  Arbeids- og sosialdepartementet har også som mål å hjelpe flere personer med psykiske helseplager ut i arbeidslivet gjennom økte bevillinger til individuell jobbstøtte.
  • Gjennom statsbudsjettet varsler regjeringen også at den vil videreføre arbeidet med en egen kompetansereform som skal bedre tilgangen på etter- og videreutdanning, og dermed bedre tilgangen av kompetent arbeidskraft over tid. To konkrete tiltak som varsles er utviklingen av fleksible videreutdanningstilbud innen teknologi og digitale løsninger, samt bransjeprogram som er rettet mot bransjer som er særlig berørt av digitalisering, automatisering og omstilling.
  • Regjeringen reduserer skatten på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent. Samtidig øker trinnskatten. Regjeringens skatteendring bidrar imidlertid til en liten nedgang i marginalskatten (sum sats alminnelig inntekt og trinnskatt) fra 2018 til 2019. Dette vil gjøre det noe mer lønnsomt å opptjene inntekt gjennom arbeid.

På riktig vei, men ikke i mål

Finans Norge er fornøyd med at regjeringen gjennom neste års statsbudsjett varsler at man vil fortsette å investere i digitalisering av offentlig sektor. Likeledes er tiltakene for å stimulere det samlede arbeidstilbudet positivt.  Det er like fullt fortsatt et betydelig potensial for å gjøre mer på de aktuelle områdene. Spesielt er det grunn til å iverksette flere av de tydelige reformene som regjeringens eget ekspertutvalg på området for produktivitet i sin tid anbefalte til regjeringen da utvalget la frem sin andre delrapport våren 2016.

Av rapporten fremgår det at sentrale tiltak for å øke produktiviteten i offentlig sektor handler om tydeligere styring, økt bruk av teknologi og en kraftig satsing på digitalisering av stat- og kommunesektoren. Likeledes er det viktig å prioritere reformer og tiltak ut fra hva som gir høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi. Finans Norge ber regjeringen spesielt følge opp avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for å påse at potensialet for effektivisering av offentlig sektor blir tatt ut.

Statsbudsjettet: Skuffet over skatteendringene på skadeforsikringsområdet

Gjennom forslag til neste års statsbudsjett varsler Regjeringen endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Kort fortalt medfører de nye reglene at enkelte typer avsetninger må reverseres og inntektsføres. Dette vil få skattemessige konsekvenser for de berørte selskapene.

Statsbudsjettet: Økt skatteulempe for finansnæringen

Selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent. Finansnæringen får ingen reduksjon. Finansskatten er dermed økt til 3 prosentpoeng i tillegg til den høyere arbeidsgiveravgiften for ansatte i næringen.

Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen som vi har funnet så langt. Bedre aksjesparekonto, skatteendringer for forsikringsselskapene, økt pensjon for selvstendig næringsdrivende, er noen av dem.

Bilde av inngangsdøren til Stortinget