Forbrukerrådet villeder

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Forbrukerrådet villeder

Det er bra at Forbrukerrådet maner forbrukerne til å være aktive og utnytte bankkonkurransen. Det er ikke bra at de gir dem falske forhåpninger om at renten ikke vil stige fremover ved å overdrive bankenes rentemarginer. Dette skriver informasjonsdirektør Tom Staavi i VG tirsdag 2. oktober.

Bilde av Tom Staavi
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge

Ja, jeg skjønner at det å gå i rette med selveste Forbrukerrådet er risikosport. Særlig for en som er ansatt i bankenesnæringsorganisasjon. Men jeg kan ikke dy meg. Selv om finansnæringen er svært lite populær hos forbrukernes statlige interesseorganisasjon, bør i det minste fakta ligge til grunn for deres rådgivning. Ellers risikerer forbrukerne å få dårlige råd.

Et godt tegn

At Norges Bank i forrige uke satt renten opp, er egentlig et godt tegn. Ti år med et rentenivå som skrek krise, er antagelig over. Ifølge Norges Bank og en rekke andre analysemiljøer er arbeidsledigheten lav, investeringene i næringslivet på vei opp, boligprisene er stabile og lønnsveksten skal opp.

Dette er egentlig en gladmelding, selv om det er surt at boliglånet blir dyrere hvis vi skal tro sentralbanksjefen. «En boliglånsrentesom i dag er på 2,5 prosent, vil dermed kunne øke til rundt 4 prosent i 2021», skriver Norges Bank på sine nettsider. Norges Bankvil at renta skal opp. Det gjelder ikke bare styringsrenten. Skal dette ha den ønskede effekten, må rentene ut i markedet øke. Et godt råd til det norske folk fra deres egen vaktbikkje, ville derfor vært: Vær en aktiv bankkunde, men forbered deg allerede nå på at boliglånet vil bli dyrere fremover. Ta grep, juster forbruket om nødvendig.

Bankenes marginer

Noen banker meldte om renteøkning allerede fredag. «Det dummeste du kan gjøre nå, er å akseptere dette», sa Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, til E24. Forbrukerrådet mener at bankenes marginer er høye med henvisning til pengemarkedsrenten Nibor som ligger i overkant av én prosent. Siden de dårligste rentene på Forbrukerrådets egen rentesammenligningstjeneste Finansportalen, ligger rundt tre prosent, mener Forbrukerrådet at en rentemargin på rundt to prosent er vanlig.

Hadde det vært så vel, er det lett å være enig med Forbrukerrådet. Men det er det ikke. Her følger noen fakta som er nyttige å ha med seg for å forstå dette markedet.

Bankene låner i hovedsak ikke penger til Nibor-renten. Grovt sett er lånekostnaden til banken både pengemarkedsrenten (Nibor) og et risikopåslag. Risikopåslagene er generelt høyere nå enn før finanskrisen.

Også bankenes lån har nedbetalingstid, eller rettere løpetid. Noen lån varer kort, andre i lengre tid. Selv om pengemarkedsrenten endrer seg, drar bankene med seg risikopåslagene fra den gang de tok opp lånet. Skal man finne bankenes reelle rentemargin, må man altså ha et bilde av hele innlånsporteføljen til banken. Ikke bare et øyeblikksbilde. Det er faktisk enklere enn det høres ut, jeg skal komme tilbake til det.

Et sammensatt bilde

Bankers lån er sammensatt. Norske bankers utlån finansieres for eksempel av obligasjonslån i internasjonale finansmarkeder, innskudd fra kunder, sertifikatlån, ansvarlige lån, fondsobligasjoner og i tillegg egenkapital. Det er faktisk ganske stor sannsynlighet for at det er en utlending som har lånt pengene til nettopp din bolig.

Rentemarginen til bankene er ikke overskuddet. Rentemarginen til bankene skal dekke kostnader som lønn til ansatte, husleie, it-systemer, avgifter for å sikre innskudd og for at vi skal ha tilsynsmyndigheter, kostnader til å bekjempe cyberangrep, arbeid mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet og dekke eventuelle tap på utlån for å nevne noe.

De reelle marginene, altså før kostnadene nevnt over, på de fleste og beste boliglånene til bankene, ligger i området mellom 0,6 og 0,8 prosent.

Det er underlig at ikke Forbrukerrådet er interessert i fakta og heller tenker på et tall når de skal gi råd til folket. Regnskapene til de fleste og største bankenes egne kredittinstitutter der de aller fleste boliglånene er samlet, er åpent tilgjengelig. Der rapporteres den faktiske rentemarginen.

Vær en aktiv bankkunde

Norske bankkunder må være aktive. Jeg har brukt de siste 25 årene av mitt liv til å minne om det. Og det fortsetter jeg med fordi det er viktig. Bankkundene må selvfølgelig sjekke flere banker før de velger eller bytter bank. De skal heller ikke slå seg til ro med vilkårene. Man skal jevnlig sjekke prisene på banktjenester, akkurat som man skal sjekke prisen på mobilabonnementet, strømmen eller andre ting man kjøper. Siden norske bankkunder flest rapporterer at de finner det enkelt å bytte bank og at vi har 139 banker i Norge, er konkurransen hard. Konkurranse sørger for at vi utnytter samfunnets ressurser best mulig, og forbrukerne har hovedansvaret for å skape den konkurransen.

Men vi må ha to tanker i hodet på én gang. Å late som om boliglånet ikke blir dyrere fremover når Norges Bank tross alt sier det rett ut, er å kaste blår i øynene på folk. Og det er ingen forbrukere tjent med. Det kan faktisk gå svært galt.

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no