Finanstilsynet vil ha økte kapitalkrav for regionbankene

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Finanstilsynet vil ha økte kapitalkrav for regionbankene

Finanstilsynet foreslo 19.10.18 å innføre et nytt kriterium for identifikasjon av systemviktige finansforetak basert på utlån på regionnivå. Forslaget innebærer at seks regionbanker, som i dag ikke er pålagt et eget bufferkrav for systemviktighet, vil underlegges et slikt krav.

Tilsynet anfører at alle systemviktige finansforetak bør pålegges en buffer på 2 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag, og at en forskriftsendring iverksettes i god tid før den konkrete identifiseringen av systemviktige foretak gjennomføres i 2018.

Følgende forhold tilsier etter Finanstilsynets vurdering at kriteriene for identifisering av systemviktige finansforetak bør endres:

  • Innføring av krisehåndteringsregelverket
  • Regionbankenes betydning for utlån til SMB-segmentet i regionene
  • Koblingene som følge av alliansesamarbeid

Finans Norge kan ikke se at det har skjedd betydelige endringer i regionbankenes utlån til SMB-segmentet i regionene eller hva gjelder koblingene i alliansesamarbeid siden forrige gang saken ble vurdert i 2013/2014 som begrunner strengere krav. Innføring av nye krisehåndteringsregler er imidlertid en realitet, og med dette vil den økonomiske byrden som følger av en krise flyttes over fra skattebetalerne til investorene. Bankene vil bli pålagt et minstekrav til ansvarlig kapital og kvalifiserende gjeld (MREL), som skal sikre at de har nok nedskrivbar og konvertibel gjeld til å sikre tilstrekkelig egenkapital for videre drift, uten hjelp fra myndighetene.

Finans Norge er således enig i at nye krisehåndteringsregler og kapitalkrav bør vurderes helhetlig. For eksempel har britiske myndigheter i vurderingen av et riktig kapitalkravsnivå, der samlet nytte måles opp mot totale kostnader, overveid virkningen av kapitalkrav og nye krisehåndteringsregler under ett. Ifølge britiske myndigheter bidrar nye krisetiltak til å redusere det riktige kapitalkravsnivået med 5 prosent av risikovektede eiendeler. Det illustrerer betydningen av å foreta en grundig samfunnsøkonomisk analyse av helheten i den nye bankreguleringen som er etablert gjennom det siste tiåret i etterkant av finanskrisen.

Finans Norge stiller seg derfor undrende til at Finanstilsynet, med henvisning til nye krisehåndteringsregler, benytter dette som begrunnelse for å skjerpe kapitalkravene. Finans Norge kan heller ikke se at Finanstilsynet har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med utredningsinstruksen for statlige tiltak.

Dersom den egentlige begrunnelsen for systemviktighetsforslaget er å kompensere for virkninger av EØS-tilpasningen av kapitalkrav som ventes i løpet av 2019, burde dette ha fremkommet i tilsynets utredning. For å unngå markedsuro legger Finans Norge til grunn at norske myndigheter ikke skaper unødig regulatorisk usikkerhet. Videre legger vi til grunn at Finansdepartementet vil vurdere EØS-tilpasningen av kapitalkrav og systemviktighetsforslaget i sammenheng, og at systemviktighetsforslaget dessuten sendes på ordinær høring.