Finans Norges forventninger delvis innfridd

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Finans Norges forventninger delvis innfridd

Finans Norge har i forkant av fremleggelsen av statsbudsjett stilt fem tydelige krav til hva regjeringen bør prioritere i 2019, blant annet å holde igjen på pengebruken og prioritere det som skaper verdier. Våre forventninger er delvis innfridd.


1. Strammere finanspolitikk for ikke å forsterke presstendenser og økt rente

Regjeringen legger opp til et oljekorrigert underskudd i 2019 på 231,2 milliarder kroner. Det innebærer at oljepengebruken skal være nøytral. Budsjettimpulsen, tallet som viser forholdet mellom oljepengepengebruk og BNP for fastlands-Norge fra år til år, er likt fra 2018 til 2019.

– Det er viktig at finanspolitikken ikke bidrar ekspansivt i en tid hvor norsk økonomi befinner seg i en oppgangskonjunktur. Vi mener det hadde vært rom for en negativ budsjettimpuls i budsjettet for 2019, både med tanke på presset i økonomien og handlingsrom i fremtiden. Imidlertid er det verdt å merke seg nedjusteringen av budsjettimpulsen for inneværende år fra +0,1 til -0,1 prosentpoeng, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge.

Regjeringen foreslår å holde finansskatten uendret i neste års statsbudsjett. Dette er en særskatt som rammer bank og forsikringsselskaper. Finans Norge mener det er mulig å kombinere et stramt budsjett uten å øke skatteulempen for finansnæringen. Det ligger et betydelig rasjonaliseringspotensial i store deler av offentlig sektor. En vei å gå er å øke satsen som ligger til grunn i den såkalte «avbyråkratisering og effektivitetsreformen».

2. Reformer som stimulerer arbeidstilbudet og øker produktiviteten i offentlig sektor

Regjeringen foreslår å bevilge betydelige beløp til en rekke digitaliseringstiltak i offentlig sektor neste år. Likeledes gjør man det tydelig at man ønsker å videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som har til hensikt å få mer ut av de tilgjengelige ressursene i statsforvaltningen.

Finans Norge er fornøyd med at Regjeringen prioriterer digitalisering også i neste års statsbudsjett. Over flere år har Regjeringen jobbet systematisk med en modernisering av offentlig sektor gjennom utvidet bruk av teknologi. Finans Norge er også fornøyd med at man tar konkrete grep for å øke det samlede arbeidstilbudet. Samtidig er det et betydelig potensial for å gjøre mer på aktuelle områder, spesielt ettersom offentlig sektor legger beslag på betydelige ressurser.

3. Målrettet utvikling av grønn konkurransekraft og forsterket satsing på kunnskap, digitalisering og langsiktige forutsigbare rammebetingelser som kobler forskning og næringsliv

Regjeringen har parallelt med fremleggelsen av neste års statsbudsjett lagt frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Gjennom dokumentet lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 milliarder kroner i perioden 2019-2022. 800 millioner kroner skal prioriteres til et teknologiløft og 450 millioner kroner til FOU for fornyelse og omstilling i næringslivet. De totale bevillingene til næringsrettet forskning og innovasjon er på drøyt 9,7 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2019.

Finans Norge er fornøyd med at det bevilges betydelige beløp til satsing på kunnskap og forskning. Samtidig er det viktig at man også prioritere tiltak som kobler forskning og næringsliv på en god måte. Her er det fortsatt potensial for å gjøre mer gjennom å endre måten offentlig og privat sektor samarbeider på.

4. Tiltak for å redusere totale byggekostnader for å sikre en bærekraftig utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld

Konkurransetilsynet og Produktivitetskommisjonen har påpekt utfordringer på tilbudssiden i bolig- og byggemarkedet. Ulik praktisering av plan- og bygningsloven mellom landets kommuner og mellom ulike prosjekter i samme kommune har bidratt til høyere kostnader. Samtidig har produktivitetsveksten i byggenæringen, målt ved arbeidsinnsats i forhold til verdiskaping, vært svak over lang tid.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge frem nye «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging» tidlig i 2019. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene, og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen.

Arbeidet med å utvikle gode digitale verktøy vil også videreføres gjennom programmet «Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen».

Departementet nedsatte våren 2018 et uavhengig ekspertutvalg som skal evaluere om dagens system med blant annet sentral godkjenning av foretak, erklæring av ansvarsrett, uavhengig kontroll og det foreslåtte Seriøsitetsregisteret for arbeider som er unntatt søknadsplikt, bidrar til å oppfylle målsetningen om forsvarlig byggkvalitet og seriøse og kvalifiserte aktører. Utvalget skal levere sin tilrådning til kommunal- og moderniseringsministeren i 2019.

Finans Norge mener myndighetene må forsere arbeidet med å redusere de totale byggekostnadene, og etterlyser mer kraftfulle virkemidler for å nå målsettingen om å øke produktiviteten i byggenæringen.

5. Etablere en regulatorisk sandkasse for utvikling av finansiell teknologi

Finansdepartementet gjentar lovnaden om at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. Det er imidlertid ikke gjort nærmere rede for hvordan dette skal skje, annet enn at man vil se hen til erfaringer fra andre land og arbeid i EU med best praksis for å legge til rette for innovasjon. Departementet har imidlertid ikke fulgt dette videre overfor Finanstilsynet ut fra den informasjon Finans Norge sitter på.

Finans Norge er opptatt av at den regulatoriske sandkassen kommer på plass så snart som mulig. Dette er viktig av hensyn til finansnæringens innovasjonsevne og konkurransekraft i årene som kommer. Finans Norge vil gjennom budsjetthøringene de kommende ukene minne politikerne om behovet for viktigheten av dette ettersom man i statsbudsjettet for neste år ikke har en konkret dato for etablering eller lignende.

Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen som vi har funnet så langt. Bedre aksjesparekonto, skatteendringer for forsikringsselskapene, økt pensjon for selvstendig næringsdrivende, er noen av dem.

Bilde av inngangsdøren til Stortinget

Statsbudsjettet: Økt skatteulempe for finansnæringen

Selskapsskatten reduseres fra 23 til 22 prosent. Finansnæringen får ingen reduksjon. Finansskatten er dermed økt til 3 prosentpoeng i tillegg til den høyere arbeidsgiveravgiften for ansatte i næringen.

Statsbudsjettet: Skuffet over skatteendringene på skadeforsikringsområdet

Gjennom forslag til neste års statsbudsjett varsler Regjeringen endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak. Kort fortalt medfører de nye reglene at enkelte typer avsetninger må reverseres og inntektsføres. Dette vil få skattemessige konsekvenser for de berørte selskapene.