Ti forenklingstiltak for norsk næringsliv

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ti forenklingstiltak for norsk næringsliv

På oppdrag fra næringsministeren har Finans Norge utarbeidet en liste på ti tiltak som skal gjøre det enklere for norsk næringsliv. Digitaliseringssamarbeid mellom offentlig og privat sektor og likestilling av kontopenger og kontanter er to av tiltakene.

Magnus Thue og Jan Digranes. Foto.
Statssekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet mottar Finans Norges forenklingsforslag av Jan Digranes i Finans Norge. Foto: Charlotte Tvedt.

På et møte med statssekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet overleverte Finans Norge listen over ti viktige forenklingstiltak. Foruten Finans Norge deltok også Bedriftsforbundet, NHO, Regnskap Norge, Revisorforeningen, Småbedriftsforbundet, Virke og Økonomiforbundet med sine forenklingstiltak.

Her er Finans Norges ti på topp når det gjelder forenkling for næringslivet:

1. Digitaliseringssamarbeidet mellom offentlig og privat sektor (DSOP)

I DSOP-programmet samarbeider finansnæringen med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Politiet og NAV om effektivisering gjennom digitalisering og deling av data. Prosjektet Samtykkebasert Lånesøknad vil over en ti års periode medføre minimum 13,3 mrd. kr. i gevinst. Finansnæringen ønsker at følgende pågående og/eller nye prosjekter gis prioritet hva gjelder midler og ressurser:

  • Nytt prosjekt: Oppgjør etter dødsfall - etableringen av en «boside» (etter mønster av DSOP Konkursbehandling) for å kartlegge aktiva i «dødsboet». Besparelsen anslås å bli 1 000 millioner kr. per år.
  • Nytt prosjekt: Ajourhold av pensjonsordninger – forsikringsselskapene henter lønnsinformasjon fra A-ordningen i stedet for fra hvert enkelt selskap. Besparelsen anslås å bli 1250 millioner kr. pr år.
  • Pågående prosjekter: Syke- og Uføreopplysninger fra NAV (årlig besparelse på deler av prosjektet anslås å bli 30 millioner), verifikasjon av signaturrett og prokura, Kontrollinformasjon og Konkursbehandling. I tillegg selskapsetablering, se eget pkt.

Tunge viktige digitaliseringsprosjekter i offentlig regi får stor betydning for finansforetak, f.eks. elektronisk tinglysning. For å oppnå en heldigital prosess fra lånesøknad via prosess og dialog mellom banker og eiendomsmeglere til elektronisk tinglysning av eiendomsoverdragelse, er det viktig at utveksling av dokumenter kan skje via Altinn. Prosessen har stoppet opp og bør revitaliseres.

2. Selskapsetablering

Formålet med DSOP-prosjektet fra 2017 er å forenkle selskapsetablering gjennom bedret digital samhandling mellom bankene og Brønnøysundregistrene. Prosjektet har nå stoppet opp i påvente av klarsignal fra Brønnøysundregistrene, og det må gis prioritet gjennom tilføring av midler og ressurser.

3. Forenkling av virkemiddelapparat og saksbehandlingsrutiner

Systemet for offentlige tilskudds- og støtteordninger overfor næringslivet bør kraftig forenkles, og det bør ikke eksistere ulike ordninger for samme formål. Offentlige eksportfinansieringsordninger bør organiseres innenfor rammen av én virksomhet, og ordninger under GIEK, GIEK Kredittforsikring, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge bør vurderes under ett. Statlige virkemidler bør inneholde et nordisk mandat, og det nordiske samarbeidet om offentlige innkjøpsprosesser bør styrkes.

Bedre dialog mellom lokalt næringsliv, kommunene og offentlige etater er nødvendig for å oppnå økt forståelse for hverandres virksomhet og gi grunnlag for å utvikle mer hensiktsmessige samhandlingsrutiner.

4. Konsekvensutredning av rammebetingelser for bank og finans

For å sikre en helhetlig norsk næringspolitikk, som veier hensyn til stabilitet og risikostyring opp mot økonomisk vekst og effektivitet i finansmarkedet, er det viktig at samfunnsøkonomiske analyser av særnorske reguleringer benyttes i forkant av utformingen av finansmarkedspolitikken. Anvendelse av samfunnsøkonomiske analyser er en viktig forutsetning for gode beslutninger, og vil sikre en mer effektiv ressursbruk i samfunnet.

Ved utarbeidelse, revisjon eller ved implementering av særlig viktige regelverk må det nedsettes offentlige utvalg til utarbeidelse av lovutkast.

5. Likestilling av kontanter og kontopenger

Norske sedler og mynter er i dag tvungne betalingsmidler i Norge. Betaleren har som utgangspunkt rett til å betale med kontanter, og mottakeren kan kreve betaling med kontanter. En rekke offentlige etater og leverandører av tjenester har ikke lenger mulighet for å håndtere betalinger med kontanter. Det er derfor på høy tid at kontopenger likestilles med sedler og mynter (kontanter).

6. Digitalt førstevalg

Det må snarlig innføres digitalt førstevalg for bank og forsikring, i likhet med det som er gjort for forvaltningen. Regler om digitalt førstevalg må utformes i samsvar med hovedregelen i norsk avtalerett slik at elektroniske meldinger hhv. fra finansforetak til kunde og fra kunde til finansforetak er mottatt når de har kommet frem.

7. Proposjonalitetsprinsippet

En viktig side av konkurransen i bank- og forsikringsmarkedet gjelder forholdet mellom store og små aktører. EU har på ulike nivåer i sitt regelverk referanser til proposjonalitetsprinsippet, og norske myndigheter må i langt større grad benytte dette prinsippet ved implementering av EUs virksomhetsregulering. Det er viktig at de mindre næringslivsaktørene ikke pålegges urimelige byrder hensyntatt deres størrelse.

8. Etablering av nasjonalt ID-kort

Det er nødvendig at det utvikles og utstedes en nasjonal ID-kort med en robust ID basert på biometri. ID-kortet må ha gode fysiske sikkerhetselementer som bidrar til en enkel og sikker identitetsverifisering. Arbeidet med ID-kort har halt ut i tid, og må nå prioriteres. Sikker identifisering vil være svært samfunnsnyttig og gi besparelser for politi, skattevesen, finansnæring samt være kriminalitetsforebyggende.

Den nasjonale eID´en skal være et supplement til de eksisterende private løsningene. Dette må bety at forretningsmodellen for nasjonal eID må ha konkurransemessige like vilkår som de øvrige eID`er i markedet.

9. Pensjonsagendaen

Det pågående arbeidet med pensjonssystemet har også en sterk forenklingsside. Dersom det pågående arbeidet med egen pensjonskonto for innskuddspensjon i privat sektor ender med et transparent system for arbeidstagerne, som øker forståelsen og interessen for tjenestepensjonen, er den sannsynlige utviklingen at vi over tid går fra flere ulike til ett likt tjenestepensjonssystem for arbeidsstokken i privat sektor. Det letter innkjøpsarbeidet, oppfølgingen og rådgiveransvaret for arbeidsgiver. Fjernes mobilitetshindringene i tjenestepensjonssystemene i offentlig og privat sektor vil ytterligere forenklinger realiseres.

10. Helsenett

Den norske legeforening og Finans Norge har et samarbeidsprosjekt om bruk av Norsk Helsenett som kommunikasjonskanal mellom fastlegene og forsikringsselskapene i forbindelse med skader og nytegning av forsikring. Prosjektet kan på sikt bli utvidet til også å omfatte spesialisthelsetjenesten og HELFO. For å oppnå tilfredsstillende effektivitet og besparelser er det nødvendig at Norsk Helsenett utvikles i takt med ny teknologi.

Charlotte Tvedt

Charlotte Tvedt

juridisk fagsjef/advokatfullmektig MNA

934 96 502 Charlotte.Tvedt@finansnorge.no