Skjevregulering kan gi ustabilitet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Skjevregulering kan gi ustabilitet

Stabiliteten i norsk økonomi er neppe tjent med en regulering som stadig trekker ned norske bankers markedsandeler. Tiden er overmoden for å begrave norsk skjevregulering, skriver Finans Norges direktør for bank og kapitalmarked, Erik Johansen, i en kronikk i Finansavisen.

Erik Johansen. Foto.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

Det er positivt at EUs kapitalkravsregler for banker snart skal inntas i EØS-avtalen. Som forberedelse har Finanstilsynet foreslått endringer som innebærer at norske særkrav opphører. Blant annet vil norske banker vil få et lavere kapitalkrav ved utlån til små og mellomstore bedrifter, og for større banker med interne modeller blir det en sterkere sammenheng mellom kapitalkrav og faktisk risiko.

For utenlandske banker underlagt EU-regelverket er dette for lengst en realitet, også for deres utlån i Norge, og derfor er det norske bankmarkedet sterkt skjevregulert i dag. Norske bankers konkurranseulempe er særlig sterk i markedet for utlån til lav- og middelsrisikodelene av norsk næringsliv.

Finanstilsynet vil fortsette skjevreguleringen

Skjevreguleringen ser likevel ikke ut til å forsvinne med EU-tilpasningen, for Finanstilsynet har varslet at det vil motvirke tilpasningseffektene gjennom skjerpet tilsynspraksis, blant annet såkalte pilar 2-kapitalkrav. Dette vil ikke få virkning for de utenlandskregulerte bankenes utlån i Norge, og dermed ligger det an til fortsatt skjeve konkurransevilkår. Norsk bankregulering går i så fall fra den ene grøftekanten til den andre.

Utenlandskregulerte banker vinner terreng

Skjevreguleringen har bidratt til en forskyvning av markedsandeler, der utenlandskregulerte banker vinner terreng. Disse står nå for nær 40 prosent av utlånene til norske bedrifter. Altså blir mindre og mindre av bankvirksomheten i Norge regulert av norske myndigheter. Det paradoksale er at EU-reglene inneholder et nasjonalt handlingsrom for skjerpede kapitalkrav, som norske myndigheter ikke fullt ut har gjort bruk av, og som innebærer at ikke bare de norskregulerte bankene, men også de utenlandskregulerte, ville blitt omfattet. Med andre ord er det mulig å oppnå både strenge kapitalkrav og like konkurransevilkår. Andre land vektlegger dette sterkt.

I omtalen av Finanstilsynets forslag har Norges Bank fremhevet det betydelige internasjonale innslaget i vår finansielle sektor. Sentralbanken uttrykker videre: «Skal norske myndigheter over tid opprettholde nasjonalt styringsrom over det norske finansmarkedet, er det avgjørende at andre land anerkjenner norsk regulering på de områdene hvor det europeiske regelverket gir rom for nasjonale forskjeller.»

Sammensetningen av banker har imidlertid betydning langt ut over det nasjonale styringsrommet. Når det inntreffer negative innenlandske økonomiske forstyrrelser, som utenlandske bankers hjemland er forskånet for, antyder internasjonale studier at utenlandske banker kan ha en stabiliserende virkning på det samlede kredittilbudet i en økonomi. På den annen side, ved internasjonale, negative forstyrrelser, som også får virkning for de utenlandske filialenes hjemland, viser studiene at utenlandske banker reduserer aktiviteten i vertsland og retter større oppmerksomhet mot hjemmemarkedet.

Nyere empirisk forskning, som inkluderer Norge og andre små, åpne økonomier, indikerer at det nettopp er de internasjonale forstyrrelsene som dominerer konjunktursvingningene. Og jo høyere markedsandelen til de utenlandskregulerte bankfilialene er i utgangspunktet, jo sterkere blir reduksjonen i det samlede kredittilbudet her hjemme dersom de utenlandske filialene raskt trapper ned aktiviteten.

Særnorske krav kan svekke norske banker

Særnorske krav gjør isolert sett norske banker mer robuste, men sterk skjevregulering kan altså likevel bidra til det motsatte: En høy filialmarkedsandel kan forsterke effektene av en negativ internasjonal forstyrrelse, slik at tilbakeslaget i norsk økonomi blir kraftig, med tilbakevirkende, negative effekter på hele det norske finansielle systemet som resultat. Det vil typisk utløse ytterligere negative vekselvirkninger mellom finanssystemet og resten av økonomien.

Utenlandske bankers virksomhet i Norge bidrar til konkurranse, effektivisering og klare kundegevinster. Stabiliteten i norsk økonomi er likevel neppe tjent med en regulering som stadig trekker ned norske bankers markedsandeler. Tiden er nå overmoden for å begrave norsk skjevregulering for godt.