Flere værskader

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Flere værskader

Klimaendringene gir større mengder nedbør og mer intenst vær. Skadestatistikk fra forsikringsnæringen i Norge viser en økning i erstatningsutbetalingene etter værskader. De ti siste årene er det utbetalt over 24 milliarder kroner i erstatning til slike skader i Norge. I tillegg kommer alle kostnadene på det som ikke er forsikret.

Foto. Vannet flommer over ved siden av bygning.

Det er naturskader i forbindelse med storm, flom og uvær som stjeler nyhetsoverskriftene. Smadrede hus, båter kastet på land og store trær revet opp med røttene gir de mest dramatiske bildene av klimaskader. Men de store kostnadene er knyttet til tusenvis av boliger og bygninger som får vannskader fordi økende nedbørsmengder går inn i kjellere fordi kapasiteten i bekker og ledningsnett ikke er tilstrekkelig.

I 2008 betalte forsikringsselskapene i Norge ut 823 millioner kroner for å dekke skader som skyldes vannskader på bygninger. I 2017 hadde beløpet økt til 1,76 milliarder, og det er særlig overvannskader og flom øker. I tillegg kommer kostnader på det som ikke er forsikret, så som kommunal og statlig infrastruktur som broer, jernbaner og veier. Heller ikke eventuelle biler som skades av vannmassene er inkludert.

Mange bekker små

Det er dagligdags vanninntrenging i hus og kjellere, sammen med stopp og tilbakeslag i avløp, som påfører samfunnet de største kostnadene.

Av de totale skadene på bygning/innbo som følge av nedbør - i fjor på 1,76 milliarder kroner, sto de to nevnte skadetypene for 1,24 milliarder.

Rør og avløp for å lede vekk vann har ligget der i mange tiår, så å si uten oppgradering og vedlikehold og kan ikke håndtere de nye, ekstreme vannmengdene. Da renner det over, inn i hus og spruter opp av toaletter og vasker. Man har også bygd seg inn i sårbarhet, særlig i byer, ved ikke å planlegge infrastruktur som kan takle alt vannet.

Tilpasse og forebygge

Det er viktig at norske kommuner tar inn over seg utviklingen med klimaskader, og tar høyde for dette i kommuneplaner, arealplaner og når de godkjenner hvor og hvordan det skal bygges. Kommunen må tørre å stille krav til utbyggere (som står for 80 % av ny utbygning) om å bygge blå-grønne løsninger som kan ta imot alt vannet, selv om det går på bekostning av inntjening per kvadratmeterpris. Nye byggefelt må sikres med løsninger som tåler fremtidens mer ekstreme vær slik at vi unngår at vannet ender opp i eksisterende  bygninger.

Utfordringen i dag er at det i hovedsak er de kommunene som har blitt rammet av hendelser med påfølgende store skader som, etter hendelsen, bruker store summer på forebygging. Det er dårlig samfunnsøkonomi.

57 prosent av kommunene mener at kapasiteten i overvannssystemet ikke er tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør[1]. Her må man ta igjen etterslepet gjennom å oppgradere og vedlikeholde den infrastrukturen som allerede ligger i bakken. Vedlikeholdsetterslepet har medført at tilfeldige innbyggere rammes gjentatte ganger av vann- og kloakkskader inn i sine hus.  

FN og Verdensbanken anslår at 1 dollar til forebygging betyr 5-7 dollar spart. Det betyr at forebygging er lønnsomt. Men hvordan kan man synliggjøre verdien av den så bildet snur?



[1] NOU2015:16 overvann som problem og resurs

Fakta om vannskader

·        Naturskader inkluderer flom, ekstremvær og ras, som alle kan skyldes nedbør, men også vind og raskt skiftende temperaturer.

·        Ved store nedbørsmengder kan det bli overvann som renner ned fra tak, spruter opp av kummer, flommer over veier og gater og renner inn i bygninger.

·        Tilbakeslag er når det blir så mye vann i rør og avløp at det slår tilbake i huset og renner opp i vask, avløp og toalett.

·        Overvann og tilbakeslag regnes ikke som naturskade. Infrastrukturen i Norge kan mange steder ikke håndtere de nye nedbørsmengdene.

·        Klimaendringene har gjort flom og væromslag mindre forutsigbart og derfor vanskeligere å forebygge på kort varsel, for eksempel med demninger.