Viderefører ikke særregulering av norske banker

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Viderefører ikke særregulering av norske banker

I et brev til Finans Norge, avklarer i dag finansminister Siv Jensen at man fra norsk side ikke vil videreføre særregler for regulering av norske banker. Dette er viktig for kapitaltilgangen til norsk næringsliv og særlig de små og mellomstore bedriftene.

Siv Jensen. Foto.

Når EUs soliditetsregelverk nå skal innlemmes i EØS-avtalen, har det vært et usikkerhetsmoment om man fra norske side vil legge opp til særnorske tilpasninger. Dette spørsmålet tok Finans Norge opp med finansministeren 2. juli år. Av svarbrevet som er datert i går, fastslår finansministeren at gjeldende norske særregler ikke videreføres. 

Kommer norsk næringsliv til gode

I brevet skriver finansministeren at man fra norsk side «ikke legger opp til tilpasningstekster som innebærer andre regler for norske banker enn for banker i EU, for eksempel i form av gulvregler eller unntak fra «SMB-rabatten», i CRR/CRD IV-regelverket.»

– Dette er en viktig avklaring fra Finansdepartementet som kommer norsk næringsliv, norsk omstillingsevne og konkurransen i finansmarkedet til gode, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

SMB-rabatten er innført i EU nettopp for å lette kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter. Ved utlån til SMB-segmentet, får bankene i Europa et lavere kapitalkrav. Det betyr alt annet likt, lavere innlånskostnader og dermed lavere rente for de små og mellomstore bedriftene.

Hittil har SMB-rabatten ikke blitt innført i Norge, og man har opprettholdt et gulv (Basel 1-gulvet) for kapitalkravene som gir norske banker høyere kapitalkrav enn utenlandskregulerte banker med norsk virksomhet, for samme risiko, og uansett ville ført til at SMB-rabatten ikke hadde fått full effekt i deler av det norske bankmarkedet.

Finanstilsynet ønsker å motvirke de positive effektene

– Vi er glad for at finansministeren klargjør at intensjonen er at EU-reglene skal implementeres i norsk rett uten særnorske tilpasninger. Likevel er Finans Norge godt kjent med at Finanstilsynet ønsker å motvirke de positive effektene av denne intensjonen, understreker Kreutzer.

Finanstilsynet har anbefalt å kompensere for virkningen av EØS-tilpasningen gjennom skjerpet tilsynspraksis for bankers interne risikomodeller (IRB) og de såkalte pilar 2-kapitalkravene. Slike tiltak vil kun gjelde norskregulerte banker, ikke utenlandske filialer som opererer i Norge. Dersom rådet fra Finanstilsynet følges, vil norsk skjevregulering bli videreført, men i en ny form.

Viktig å fjerne særnorske tiltak

– Det er viktig nå at Finansdepartementet en gang for alle fjerner alle slike særnorske tiltak som gir skjevregulering i det norske markedet. Finanskrisen viste med all tydelighet at fragmentert regulering på tvers av landegrenser kan svekke den finansielle stabiliteten, og tiden er overmoden for å avvikle norsk skjevregulering, sier Kreutzer.

Like konkurransevilkår gir mer stabilitet og omstilling

Norske myndigheter har nå mulighet til å fjerne norske bankers konkurranseulempe i Norge. Det vil øke næringens evne til å finansiere norske bedrifter og nødvendig omstilling. Finansdepartementet bør derfor ikke lytte til råd fra Finanstilsynet som ønsker å...

Foto av et skilt der det står "Bank"