Apple hindrer konkurranse

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Apple hindrer konkurranse

Europeiske myndigheter har sprengt opp finansnæringen, bankene må åpne for andre aktører gjennom det noe kryptiske PSD2-regelverket. Det samme kravet til åpenhet bør gjelde for Apple og deres Applepay. Det skriver Bits-direktør Eivind Gjemdal og Tom Staavi i Finans Norge i en kronikk i VG i dag.

Tom Staavi og Eivind Gjemdal
Tom Staavi og Eivind Gjemdal

Tenk deg at du kjøper en Samsung-TV der du i utgangspunktet har tilgang til alle kanaler. Så oppdager du at Samsung bare lar én betalingskanal vise fotball på din TV, alle andre kanaler blokkeres. Det hadde trolig verken forbrukere eller konkurransemyndigheter akseptert.

I betalingsformidlingsmarkedet er det noe slikt Apple forsøker å få til.

Velkjent teknologi

I juni kom Apple Pay til Norge. Den underliggende betalingsformidleren er et betalingskort (for eksempel ditt Visa- eller Mastercard). Når det er registrert i Apple Pay-appen, kan du bare legge telefonen på betalingsterminalen i butikken, identifisere deg med fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning og dermed har du betalt varene. Teknologien som sørger for at telefonen kommuniserer med butikkens betalingsterminal, heter NFC (Near Field Communication). Dette er en velkjent teknologi, ikke noe Apple har funnet på, og den brukes blant annet i alle kontaktløse kort i markedet og i alle betalingsterminaler. Dermed kan alle kort brukes i alle betalingsterminaler, uansett hvem som har utstedt kortet. Men ingen andre får lov å bruke NFC-antennen i en iPhone bortsett fra Apple selv.

Slik fungerer betalingsformidlingen

Vi skal komme tilbake til dette, men først et veldig kort kurs i betalingsformidling. Alle betalingstransaksjoner i Norge går mellom to bankkontoer, men det finnes mange metoder å starte en overføring mellom disse to kontoene. Til syvende og sist gjøres dette opp mellom bankene i Norges Bank. Metoden eller tjenesten som flytter pengene kan være direkte fra konto til konto ved bruk av for eksempel nettbanken eller Vipps. Bruker du kortet til å betale i en butikk, er du innom et kortsystem, for eksempel BankAxept eller Visa. Et mangfold av betalingstjenester er bra, men den bakenforliggende infrastrukturen bør være åpen og effektiv. Det sikrer full konkurranse i brukergrensesnittet. 

Ett av vilkårene for å tillate fusjonen mellom Vipps, BankAxept og BankID, var at alle som vil ha tilgang til eksempelvis å utstede BankAxept-kort skal få tilgang gitt at de har konsesjon hos myndighetene. Hvis det kommer en ny leverandør av betalingsterminaler til Norge, så får de tilgang til å motta BankAxept transaksjoner uten å måtte forhandle med sine konkurrenter og evt holdes ute av markedet. Målet er at det skal være fri konkurranse om å utvikle de mest brukervennlige betalingsløsningene til de laveste prisene. Slik sett er Apple Pay velkommen til Norge, deres inntreden i markedet er ikke uventet.

Apple begrenser bruken

Men konkurransen ødelegges ved at Apple begrenser bruken av NFC-antennen til sin egen betalingsapp. Tenk deg at du planlegger en konkurrent til Vipps, nemlig «Svusj». Verken Vipps eller Svusj får tilgang til NFC-antennen i iPhonen. I alle andre mobiltelefoner er det fritt frem til å levere betalingsapper, selv om eksempelvis også Samsung har sin egen betalingsapp som også bruker NFC-antennen. Ca 50 prosent av smarttelefonene i Norge er en iPhone, dermed vil halvparten av alle nordmenn være prisgitt Applepay hvis de ønsker å betale i butikken med mobiltelefonen. For brukerne av en iPhone kan dette oppleves brukervennlig, Apple utvikler knallgode, brukervennlige og sikre tjenester.

Men fri konkurranse er det ikke. Og man kan derfor frykte at betalingsformidling blir dyrere enn ved sterkere konkurranse.

Norsk betalingsformidling er billig

Kostnaden for betalingsformidling dekkes enten direkte eller indirekte av forbruker, eller av brukerstedet. Det er Norges Bank som er den autorative kilden på hva betalingsformidling koster. Fakta er at en norsk betaling i butikk totalt sett koster mellom 12 og 24 øre med BankAxept. En transaksjon gjennom Visa eller MasterCard koster 1-2 prosent av transaksjonen. Det slaget som nå kommer handler altså om vi som nasjon skal bruke 0,5 prosent av BNP på betalingsformidling slik vi ifølge den Europeiske Sentralbanken og Norges Bank gjør i dag, eller om vi skal bli låst til en infrastruktur med instrumenter som koster det mangedobbelte.

Apple Pay er en internasjonal løsning. Det vil gi dem en fordel i forhold til et rent nasjonalt system. Og vi kan få en utvikling der vinneren tar alt, også i betalingsmarkedet. Det vil gi de amerikanske IT-gigantene enda mer og enda viktigere informasjon om deg og meg. Hva du surfer på, sier en del om deg. Men hva du faktisk bruker penger på, sier veldig mye mer.

Mange ønsker å konkurrere i dette markedet, det er en tøff konkurranse. Og konkurransemyndighetene bør komme raskt på banen for å besørge fremtidig fair konkurranse som kan gi de sikreste, mest brukervennlige, og ikke minst, de billigste betalingstjenestene. Det er meningsløst å kaste bort flere prosent av BNP bare for å flytte penger mellom oss.