Hvorfor og hvordan skjer yrkesskadene?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Hvorfor og hvordan skjer yrkesskadene?

Ny yrkesskaderapport for 2018 er klar med oppdatert årsakstatistikk på yrkesskader/arbeidsskader. Denne rapporten gir opplysninger om type skade og omstendighetene rundt yrkesulykker og yrkessykdommer. Kunnskap om hvorfor slike skader oppstår, gir grunnlag for gode og målrettede skadeforebyggende tiltak. 

Statistikken inneholder skader meldt fram til og med 2016 og er basert på data fra de fleste forsikringsselskapene som opererer i Norge. Selskapene som leverer data til denne statistikken dekker til sammen om lag 85 prosent av det norske yrkesskadeforsikringsmarkedet.

I lov om yrkesskadeforsikring er forsikringsselskapene pålagt å føre et register over alle yrkesskader, og opplysninger fra dette registeret skal benyttes til skadeforebyggende arbeid. Medlemsselskapene i Finans Norge har blitt enige om et felles register for dette formålet – kalt «DAYSY». DAYSY-rapporten gir oss svar på hva slags skader som oppstår i ulike yrker og næringer. 

Det tar ofte lang tid før en yrkesskades fulle konsekvens er kjent. For det første må det avklares årsakssammenheng mellom arbeidet og skadehendelsen. I tillegg kan det ta tid å avgjøre om skaden gir varig tap av arbeidsevne; det skal utbetales et erstatningsbeløp som skal dekke økonomisk tap fram til pensjonsalder. Derfor er ikke de nyeste yrkesskadene med i rapporten – skader som ble meldt i 2017.    

Samlet for perioden 1991-2016 utgjør sykdomsskadene bare 14 prosent av alle meldte yrkesskader, mens de utgjør 19 prosent av de totale erstatningene.

 Av figuren nedenfor ser vi på yrkene med flest arbeidsulykker er det ‘pleie- og omsorgspersonale’, ‘fiskere og fangstfolk’ og ‘bygge- og anleggsarbeidere’ som er oftest utsatt. Vi ser også at erstatningene er mindre for ‘pleie- og omsorgspersonale’ og dermed mindre alvorlige enn for fiskere og blant bygningsarbeidere.

Yrker med flest yrkesskader. Graf.

Av figuren nedenfor ser vi at de vanligste ulykkestypene er ‘klem, støt’, ‘forstuing, forvridning’ og ‘knokkelbrudd’. Av disse typene er ‘knokkelbrudd’ de dyreste, og ‘forstuing, forvridning’ (naturligvis) billigere å erstatte. De fleste ulykkene går ut over rygg, skulder og arm.

De mest vanlige ulykkestypene. Graf.

Av figurene nedenfor ser vi at de hyppigst forekommende yrkessykdommene er sykdommer i luftveiene (KOLS, astma, pleuritt og lignende), allment og uspesifisert (allergi, infeksjonssykdommer, forgiftning og annen generell smerte), og hørsel- og øre-skader. Øresykdommene gir i snitt minst erstatning av disse.

Hyppigst forekommende yrkessykdommer. Graf.