To selskaper fikk fredag konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg til Norsk Gjeldsinformasjon fikk også Evry konsesjon for sitt selskap, Gjeldsregisteret AS.
Får oversikt over reell gjeldssituasjon
– Gjeldsportalen vil bli et godt hjelpemiddel både for kunder og banker. Portalen vil gjøre det enklere for kundene å få oversikt over sin egen gjeldssituasjon, og bankene kan få undersøkt hva slags reell gjeldssituasjon lånesøkeren har, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.
– Arbeidet med å sette opp portalen er allerede godt i gang. Vi ønsker å få portalen på lufta så snart som mulig. Men dette er et stort it-prosjekt som skal rulles ut i samtlige banker og finansieringsforetak i Norge, så det vil nødvendigvis ta tid. Vi tar sikte på pilot- og test av systemet med noen utvalgte finansforetak i løpet av siste kvartal, og at systemet er fullt utrullet og klart til neste sommer, opplyser Fåne.
Finansnæringen vil forebygge
Gjeldsinformasjonsportalen er et av flere tiltak som er satt i verk for å forhindre at forbrukere tar opp mer lån enn de kan håndtere. Det har kommet forskrifter om fakturering av kredittkortgjeld, og om markedsføring av kreditt. Finanstilsynet har gitt ut retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.
I tillegg har bransjen selv tatt grep: Finans Norge og Finansieringsselskapenes forening har laget bransjenormer om markedsføring av forbrukslån og kredittkort, og nå har næringen selv altså etablert en gjeldsinformasjonsportal.
– Vi mener at gjeldsportalen, sammen med de andre tiltakene som er innført og som vi støtter, langt på vei vil bidra til å løse de problemene vi har sett med at noen forbrukere tar opp for mye gjeld og havner i problemer, sier Jan Erik Fåne.
Oversikt over usikret gjeld
Den nye gjeldsportalen vil gi banken og kunden oversikt over usikret gjeld, det vil si gjeld som ikke er sikret med pant. Typisk usikret gjeld er forbrukslån og kredittkortgjeld. Om folk har flere forbrukslån eller gjeld på flere kredittkort, kan det fort dreie seg om mange hundre tusen kroner. Portalen vil hente opplysninger om en persons usikrede gjeld direkte fra bankenes systemer, slik at man fanger opp nylige låneopptak.
– Vi hadde primært ønsket å samle all gjeld i portalen, ikke bare den usikrede. Dette åpner ikke loven for i denne omgang. Men mens det har vært et problem at man så langt ikke har hatt noen oversikt over hvor mye usikret gjeld hver enkelt har, er det tross alt mulig å finne informasjon om boliggjeld andre steder. Vi ønsker likevel en mer omfattende portal på sikt, sier Fåne.
Løsningen vil finansieres ved brukerbetaling fra de bankene som sjekker gjeldsopplysninger i portalen.
Legger vekt på personvern
Norsk Gjeldsinformasjon AS vil benytte moderne teknologi og lage en løsning hvor oppdatert informasjon om lån og kreditter hentes hos långiverne når det spørres mot portalen. Vi unngår duplisering av data og minst mulig data vil bli oppbevart i systemet.
– Dette vil være minst mulig inngripende for personopplysninger, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon AS, Svein Ove Karstensen. Dette siste er i tråd med GDPR, EUs personopplysningsforordning, som blir norsk lov i løpet av sommeren. Forordningen sier at man alltid skal velge den løsningen som er minst inngripende for personopplysningene.
– Vi mener at det finnes bedre løsninger for gjeldsinformasjonsforetak enn et tradisjonelt register, hvor data flyttes fra bankene/kredittyterne til en ny database. Derfor har Norsk Gjeldsinformasjon AS valgt en portalløsning, fortsetter Karstensen.
