Lavere gjeldsvekst

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Lavere gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk gjeld til publikum (K2) ble redusert med tre tideler til 6 prosent i mai, ifølge tall fra SSB. Endringen skyldtes svakere vekst hos husholdninger og ikke-finansielle foretak. Kommuneforvaltningen opplevde på sin side at veksten tok seg opp.

Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk gjeld til publikum utgjorde 5 594 milliarder kroner ved utgangen av perioden.

K2 mai 2018. Graf.

Husholdningenes gjeldsvekst trender nedover

Gjeldsveksten i husholdningene ble redusert til 5,8 prosent i mai. Det innebærer at veksten nå er tilbake på nivået vi så før økningen gjennom store deler av 2016 og 2017. En lavere gjeldsvekst betyr dessuten at man nærmer seg nivået for veksten i disponibel inntekt. Husholdningenes samlede gjeld endte på 3 339 milliarder kroner ved utgangen av måneden.

Svakere vekst for ikke-finansielle foretak

Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene har kunnet vise til en sterk utvikling helt siden starten av 2017 (se figur), i takt med bedringen i norsk økonomi. I mai falt veksten imidlertid tilbake, fra 7,5 prosent til 6,6 prosent. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske gjeld 1 761 milliarder kroner.

Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet

Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 6,1 prosent i mai, ned to tideler fra måneden før. Samlet utgjorde publikums innenlandske gjeld fra banker og kredittforetak 4 502 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede gjeld. For øvrig ble tolvmånedersveksten i publikums verdipapirlån redusert fra 12,4 prosent til 10 prosent i mai.