Forenkling for flere typer lånesøknader

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Forenkling for flere typer lånesøknader

Samtykkebasert lånesøknad skal ikke lenger bare gjelde ved søknader om lån med pant i eiendom. Fra 1. oktober utvides ordningen til å gjelde de fleste typer lån.

Samtykkebasert lånesøknad (SBL) er en del av DSOP-programmet (Bits.no) og er mekanismen som muliggjør digital innhenting av skattegrunnlag og inntektsdata hos Skatteetaten med samtykkeløsning fra Altinn. SBL skal sikre en god kundeopplevelse for lånesøkeren ved at låneprosessen blir enklere og tryggere. (DSOP=digital samhandling offentlig-privat)

Forenkling

De viktigste gevinstene ved løsningen er forenkling for innbyggerne og finansnæringen, mer effektiv informasjonsutveksling i offentlig sektor og høyere datakvalitet. I tillegg bidrar løsningen til økt personvern, ved at lånesøker kun deler den informasjonen som er nødvendig for å behandle lånesøknaden.

Siden sommeren 2017 har SBL kun vært benyttet for å innhente opplysninger i forbindelse med søknad om lån med pant i fast eiendom. Der man kan hente ut inntektsopplysninger for de tre siste inntektsmåneder.

Ordningen utvides

Fra 1. oktober 2018 har det blitt besluttet at finansforetak som har konsesjon etter finansforetakslovens kapittel 2, kan ta i bruk SBL utover lån med pant i eiendom.

Bruk av samtykkeløsningen til å innhente informasjon fra Skatteetaten begrenses til egne kredittsøknader og til å behandle søknader om følgende typer kreditt/lån:    

  • Lån med pant i eiendom
  • Lån med pant i andre formuesgoder enn fast eiendom
  • Usikrede lån (kredittkort og forbrukslån)

Fra SBL har vært lansert har det vært mulighet til å innhente tre lønnslipper (3 måneder) ved søknad om boliglån. Utvidelsen (fra 3 til 6 måneder) sørger for å gi finansforetakene bedre og mer utfyllende grunnlag for kredittvurderingene, samt bidra til å øke kvaliteten på kredittvurderingene. Utvidelsen skal gi mulighet til å gjøre korrekte beregninger av betjeningsevne og gjeldsgrad, og for å rapportere etter forbrukslånsretningslinjen og vurdere plikten til fraråding. 

Opplysninger fra Skatteetaten som er i forutsigbart format og av god kvalitet vil gjøre at kredittyteren får et enda bedre grunnlag for å oppfylle regelverkskravene for alle typer lån, og det vil også gjøre at kredittyter i større grad kan være sikker på at opplysningene knyttet til den enkelte kunde er korrekte.

13 milliarder på ti år

Det er anslått at nytteverdien av løsningen øker fra 6,5 milliarder til 13 milliarder over 10 år ved utvidelse av SBL. Næringen viser også til følgende ikke-kvantifiserbare effekter:

  • Bedre datakvalitet
  • Bedre kundeopplevelse
  • Redusert risiko for finansforetakene