Finansielt utsyn: Sterk vekst, men betydelige risikofaktorer

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Finansielt utsyn: Sterk vekst, men betydelige risikofaktorer

Finanstilsynet har i dag publisert sin halvårlige rapport om norsk økonomi og finansiell stabilitet. Tilsynet viser det til at den økonomiske veksten er sterk og vekstutsiktene gode mens finansforetakenes soliditet er god. Men, internasjonale og nasjonale risikofaktorer kan også føre til en utvikling som øker risikoen for finansiell ustabilitet.

God vekst i norsk økonomi

Tilsynet viser til at veksten i verdensøkonomien har fortsatt og er bredt basert, men legger denne gang mer vekt på usikkerheten knyttet til virkningene av økt proteksjonisme, Brexit og spenninger i internasjonal politikk. Konjunkturbunnen i norsk økonomi ble passert for et drøyt år siden. Den etterfølgende oppgangen skyldes i stor grad internasjonal økonomisk vekst, lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk.

– Finanstilsynets vurdering av situasjonen i norsk og internasjonal økonomi er på linje med vår. Oljeprisen er høyere enn det som var forventet for kort tid siden. Likevel ligger verdien av norske kroner fortsatt lavt, noe som er positivt for norsk konkurranseevne internasjonalt og letter omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi, sier Erik Johansen, direktør for prosessområde bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Risikofaktorer

Finanstilsynet peker på at rentenivået internasjonalt er på vei opp. Etter en lang periode med svært lave renter, er det risiko for at det har bygget seg opp finansielle ubalanser. IMF og andre internasjonale institusjoner framhever dette som de viktigste globale risikofaktorene nå. Det er viktig at låntakere og finansforetakene har tilstrekkelige buffere til å tåle sterkere renteoppgang enn forventet og lavere priser på aksjer, obligasjoner og eiendom.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy, og nesten hele gjelden har flytende rente. Husholdningene er derfor sårbare for renteøkninger. En kraftig renteoppgang kan gi en tilpasning i husholdningene som fører til svekket inntjening og soliditet i norske bedrifter og finansforetak. Finanstilsynet vurderer dette som en betydelig sårbarhet i norsk økonomi. Også en utvikling med fortsatt lav rente og boligprisvekst vil øke risikoen for finansiell ustabilitet, fordi fallhøyden i boligmarkedet øker.

­– Finans Norges vurdering er at husholdningene gjennomgående er godt kjent med og forberedt på at boliglånsrentene kan øke. Et høyere rentenivå vil antageligvis slå ut både i lavere sparing og i tilstramming av privat forbruk. En vesentlig del av dette forbruket er importerte varer. Effektene på norsk økonomi vil i stor grad være avhengig av endringene i etterspørselen etter norskproduserte varer og tjenester, sier Erik Johansen.

Banker og forsikringsforetak har betydelige eksponeringer mot næringseiendom. Næringseiendomsprisene har vist seg å være betydelig mer konjunkturfølsomme enn boligprisene. Finanstilsynet viser til at prisøkningen i enkelte segmenter av næringseiendomsmarkedet har vært sterk de siste årene, og at lange sammenhengende perioder med prisvekst ofte etterfølges av prisfall. Negativ utvikling i næringseiendomselskapene kan føre til økte utlånstap i bankene og svekket resultat i livsforsikringsforetakene.

Høy lønnsomhet og økt soliditet i bankene

Norske banker har bedret soliditeten i årene etter finanskrisen, hovedsakelig ved å holde tilbake overskudd i virksomheten. Inntjeningen har vært god som følge av økte netto renteinntekter, kostnadseffektivisering og lave tap. I 2016 opplevde bankene økte tap mot petroleumsrelaterte næringer som følge av oljeprisfallet i 2014. Smittevirkningene til andre næringer var imidlertid begrenset, og det samlede tapsnivået i bankene var i 2017 tilbake til nivået før oljeprisfallet. Tapene har vært lave så langt i år.

Høy lønnsomhet de siste årene har medført at bankene har kunnet bygge opp økt egenkapital gjennom tilbakeholdte overskudd. Soliditeten i norske banker er klart styrket de siste årene, både målt ved ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapital som andel av forvaltningskapital. Bankene tilfredsstiller dermed de økte myndighetskravene til kapitaldekning, inkludert buffere, med noe margin. Ifølge Finanstilsynet er norske banker godt rustet til å møte eventuelle tilbakeslag.

Viktig utredning av fripoliser

Finanstilsynet peker på at lavt rentenivå og økende levealder har vært utfordrende for norske pensjonsinnretninger de senere årene. For livsforsikringsforetakene har det i tillegg vært krevende med overgang til nytt solvensregelverk. Aksjekursene steg imidlertid betydelig gjennom 2017 og ga rom for en økning i bufferfondene, noe som bidro til å styrke solvenskapitaldekningen.

– Finanstilsynet uttrykker i rapporten at «livsforsikringsforetakene oppfyller Solvens II-kravene med god margin». Samtidig er vi enig med tilsynet i at utfordringene ved fripoliser er voksende. Lite hensiktsmessige virksomhetsregler og manglende konkurranse som følge av dette er ikke minst uheldig for innehaverne av fripoliser. Vi mener derfor det er viktig at den pågående utredning av garanterte produkter gir virksomhetsregler som legger til rette for bedre forvaltning av fripoliser, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for prosessområde livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

For skadeforsikringsforetakene er Finanstilsynets vurdering at den samlede solvenskapitaldekningen gjennomgående er tilfredsstillende. Økende digitalisering og forenkling av prosesser er ventet å bidra til lavere kostnader.

Regulering

Norsk lovgiving er på viktige områder i tråd med EU-regelverket, og det arbeides nå med å ta inn en rekke EU-regler på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen. Finanstilsynet venter at EUs kapitalkrav for banker innlemmes i EØS-avtalen om kort tid. Tilpasningen vil på enkelte områder medføre en mer lempelig beregning av kapitalkrav enn gjeldende norske krav, og Finanstilsynet varsler at det vil benytte andre tiltak for å motvirke effektene av en EØS-tilpasning. Tilsynet vektlegger her bruk av pilar 2-krav og tilsynspraksis for bankenes interne modeller. Disse tiltakene vil generelt ikke omfatte utenlandskregulerte banker i det norske markedet.

– For å oppnå like rammebetingelser for alle finansforetak med virksomhet i Norge, er det avgjørende at et felleseuropeisk regelsett fullt ut får virkning her hjemme. Den varslede endringen i tilsynspraksis vil kunne videreføre skjeve konkurransevilkår i Norge. Det gir grunn til bekymring, sier Erik Johansen.

– Innføring av EUs fullharmoniserte kapitalkrav innebærer ikke tilpasning til identiske krav i hele EØS-området, men at nasjonal innretting av krav, på grunnlag av makro- og systemrisiko i det enkelte land, bør gjøres innenfor definerte handlingsrom i EUs regelsett. Slike handlingsrom legger til rette for at alle aktører i samme marked blir pålagt kravet. EU-reglene er derfor ikke til hinder for strenge, norske kapitalkrav, men innretningen må sikre like konkurransevilkår i det norske markedet, understreker Johansen.

Boliglånsreguleringen

Finanstilsynet mener at boliglånsforskriften har fungert godt, og har anbefalt Finansdepartementet å videreføre boliglånsreguleringen på ubestemt tid, med enkelte endringer. Etter at Finanstilsynet sendte tilrådningen til Finansdepartementet i slutten av februar har boligprisveksten tiltatt, noe tilsynet mener styrker denne utviklingen grunnlaget for å videreføre boliglånsreguleringen som foreslått.

Finansielt utsyn: Varsler tematilsyn av utlån til næringseiendom

Næringseiendom har historisk påført bankene store tap i kriser, og Finanstilsynet frykter at en negativ utvikling innenfor næringseiendom vil gi økte utlånstap i bankene. Bankenes tapsrisiko mot næringseiendom er imidlertid redusert de siste årene.