God intensjon – unødvendig forslag

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

God intensjon – unødvendig forslag

Finansministeren skal snart ta stilling til Finanstilsynets forslag om å videreføre boliglånsforskriften. Venstre har foreslått at bankenes begrensede rom til å kunne fravike forskriftsvilkårene – fleksibilitetskvoten – skal forbeholdes unge låntagere. Intensjonen er god, men forslaget er likevel dårlig, skriver Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge i et innlegg i Finansavisen.

Ikke bare vil Venstre-forslaget bety en ytterligere detaljregulering og innsnevring av avtalefriheten, men det er i praksis også overflødig. Finans Norges egne undersøkelser viser at fleksibilitetskvoten i hovedsak nettopp benyttes på unge i etableringsfasen. Samtidig finnes det også andre kredittverdige låntakere som ikke passer inn i forskriftens «standardmal», og som fortjener å møtes av et forsvarlig og fleksibelt bankhåndverk.

Egenkapitalkravene kraftig skjerpet

I debatten om forskriften har få, om noen, påpekt at bankenes egenkapitalkrav er blitt kraftig skjerpet etter finanskrisen og at ny regulering innebærer at ikke bare en banks eiere, men også dens kreditorer, skal kunne bære tap for å sikre bankens funksjonsevne ved en krise. Reglene tar god høyde for samlet risiko i det finansielle systemet, ansvarliggjør bankene for sin risikotaking og beskytter skattebetalerne. Finans Norge mener at motstykket må være at bankene selv har det fulle ansvar for sin kjernevirksomhet: kredittvurderinger og utlånspraksis. Tapene på boliglån har vært svært lave over lang tid.

Bør begrense de negative virkningene

Gjeldsbelastningen i husholdningene holder seg oppe, og det vil ta tid før dempet boligprisvekst avspeiler seg i markert lavere gjeldsvekst. Signaler fra finansministeren tyder på at gjeldsutviklingen vil bli vektlagt når forskriften vurderes. Hvis den blir videreført, er det viktig å begrense dens negative virkninger gjennom en vesentlig fleksibilitetskvote. Kvoten bør som et minimum opprettholdes på dagens 10 prosent, mens en økning til 15 prosent vil styrke grunnlaget for et godt og forutsigbart bankhåndverk. Særkravene for Oslo bør avvikles. Det vil gi større fleksibilitet overfor de unge, slik Venstre er opptatt av.

Stor betydning for stabiliteten

Norske myndigheter bør uansett stille seg et grunnleggende spørsmål om hva som utgjør effektive virkemidler. Finans Norge deler myndighetenes syn på at boligpriser og gjeld har en sentral betydning for stabiliteten i norsk økonomi, men det er penge- og finanspolitikken som utgjør de mest kraftfulle verktøyene. Dessuten er boligprisene hoveddrivkraften for husholdningenes låneetterspørsel. Derfor vil tiltakene som stabiliserer boligprisutviklingen, gjennom lavere bygge- og tomtekostnader, også mest effektivt fremme en bærekraftig gjeldsbelastning i husholdningene. Særlig bør regjeringen videreutvikle sin strategi for boligmarkedet som ble fremlagt i 2015. Det finnes med andre ord andre tiltak enn inngripende utlånsreguleringer som oppnår ønsket målsetting i sterkere grad, innebærer færre bivirkninger og utløser flere samfunnsøkonomiske gevinster.