Finansmarkedsmeldingen 2018: Mye bra, men regelverksutvikling går for sakte

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Finansmarkedsmeldingen 2018: Mye bra, men regelverksutvikling går for sakte

Finans Norge deler regjeringens positive omtale av finansnæringen i Norge. Finansmarkedsmeldingen for 2018 gir et godt bilde av markedet, aktørene og utviklingen. Men utvikling av politikk og regulering går for sakte på viktige områder som SMB-rabatten og en regulatorisk sandkasse for finansiell innovasjon.

Finansmarkedsmeldingen er et årlig dokument som gir en oversikt over tilstanden i finansmarkedet og gjennomgår de sentrale reguleringsområdene og initiativene regjeringen jobber med. Regjeringen beskriver det norske finansmarkedet som sunt og aktørene som lønnsomme og solide.

«I løpet av de siste ti årene har bankenes soliditet samlet sett blitt dobbelt så god, målt med den risikobaserte kapitaldekningen», skriver regjeringen og understreker at norsk finansnæringen ligger foran resten av Europa i soliditet: «På grunn av et godt utgangspunkt i bankene og en god utvikling i norsk økonomi, har Norge vært blant landene som raskest har kunnet innføre nye krav.»

Også det norske betalingssystemet får god omtale: «Nesten åtte millioner transaksjoner går gjennom det norske betalingssystemet hver dag. Systemet gjennomfører betalinger på en sikker måte og til lav kostnad. Det bidrar til stabilitet og effektivitet i norsk økonomi.»

Må øke tempoet

Finans Norge deler mye av regjeringens beskrivelse av tilstanden i norsk økonomi, norske husholdninger og behovet for regelverksutvikling. Men på vesentlig områder mener Finans Norge at utvikling av regelverk går for sent. 

– Vi har lenge etterlyst en helhetlig og framtidsrettet næringspolitikk for finansnæringen. Denne meldingen illustrerer behovet. Digitaliseringen stiller krav til virksomheters raske omstilling. Like store krav stilles til de rammene som fastsettes av myndighetene, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Idar Kreutzer peker på tre områder som kan tjene som eksempler på områder der det er på høy tid å utvikle regelverket til beste for kundene, innovasjon, omstilling og norsk økonomi:

SMB-Rabatten: Den såkalte SMB-rabatten ble innført i EU i 2014. Høsten 2016 varslet finansministeren at den også ville bli gjennomført i Norge, ett og et halvt år senere har regjeringen fortsatt ikke avklart gjennomføringen av denne bestemmelsen, som vil ha stor betydning for en stor andel av norske bedrifters finansieringskostnader.

– Dersom Regjeringen ønsker å være på lag med framtidig omstilling og verdiskaping, burde SMB rabatten vært innført for lengst, sier Kreutzer.

Sandkasse for finansiell innovasjon: Ny teknologi, nye internasjonale reguleringer og en lang rekke nye aktører endrer finansmarkedet i høy fart.

– Regulatoriske rammer har stor betydning for vår evne til å være konkurransedyktige. Derfor bør det på plass regulatoriske sandkasser, hvor ny teknologi og nye virksomheter, kunne blitt utviklet innenfor et tilpasset reguleringsregime. Dette handler om forbrukervern, men det handler også om hvordan vi som nasjon kan være ledende på utvikling av ny teknologi og ny fintech virksomhet, påpeker Kreutzer.

Fripoliseutfordringen: Finansmarkedsmeldingen peker på utfordringene knyttet til garanterte produkter i en tid med lave renter og økende levealder.

– Her savner vi et større tempo i å utforme et regelverk som gir anledning til at kundene midler kan forvaltes mer fornuftig og at det igjen åpnes for mer konkurranse i markedet for forvaltning av pensjonsmidler, sier Kreutzer.

Bør lede til en helhetlig næringspolitikk

Finans Norge vil i det videre gå grundig gjennom Finansmarkedsmeldingen 2018 og gi en bred og konstruktiv tilbakemelding til Stortinget og departementet.

– Det er viktig at Stortinget i den videre behandlingen av Finansmarkedsmeldingen tydeliggjør forventningene til en helhetlig og offensiv næringspolitikk for finansnæringen i Norge, fastslår Idar Kreutzer.

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no