Sikringsfondet
Stortingets finanskomite avga denne uken sin innstilling om regjeringens forslag til ny lovgivning for banksikring. Finans Norge deltok i finanskomiteens høring i januar. Finansdepartementet har i sin behandling av direktivene lyttet til råd fra blant andre Finans Norge og lagt regelverket nærmere EUs regelverk enn det Banklovkommisjonen innstilte på. Dette er fulgt opp av Stortinget i innstillingen.
Finansdepartementet har i lovproposisjonen lagt opp til at de midlene som er bygget opp i Bankenes sikringsfond, skal fordeles mellom innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Dette har komiteen sluttet seg til. Det innebærer at innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet vil utgjøre henholdsvis om lag 1,22 og 1,53 prosent av garanterte innskudd fra start. Dette er godt over de måltall som EU-direktivene har satt for at de to fondene skal oppfylle i 2024, henholdsvis 0,8 og 1,0 prosent av garanterte innskudd.
Finansdepartementet og finanskomiteen har likevel ikke lyttet til Finans Norges råd om å sette et tak på hvor store disse fondene skal bli. Selv om Norge allerede er godt over nivået EU planlegger å nå i 2024, skal det fortsatt fylles på i begge de nevnte fondene.
En annen problemstilling som ikke er avklart i innstillingen fra finanskomiteen er spørsmålet om banksikringsfondets uavhengighet av myndighetene. Det framgår av lovproposisjonen at sikringsfondet skal være et eget rettssubjekt, at det skal være adskilt fra staten og at staten ikke skal hefte for fondets garanti.
Imidlertid legger lovforslaget og Finanskomiteens innstilling til grunn at Finansdepartementet skal utnevne det samlede styret og revisor til Bankenes sikringsfond, at departementet kan fastsette styreinstruks og godkjenne forretningsfører. Dette medfører at sikringsfondet vil bli regnet som offentlig styrt («public control») fordi styret utpekes utelukkende av staten. Dette vil blant annet medføre at fondet blir underlagt statsstøtteregelverket.
Hovedstyret ba Finans Norge om å følge opp saken videre, med sikte på å få en nødvendig avklaring på dette punktet. Finans Norge har derfor bedt finanskomiteen om utvetydig å understreke sikringsfondets uavhengighet når saken behandles i stortinget tirsdag 6. mars. Det pågår dialog med Finansdepartementet og med Stortinget i denne forbindelse.
Boliglånsforskriften
Finanstilsynet har anbefalt for Finansdepartementet å forlenge og gjøre den midlertidige boliglånsforskriften permanent. Forslaget er sendt på høring fra Finansdepartementet, og hovedstyret i Finans Norge diskuterte forslaget fra tilsynet.
Finans Norge er skeptiske til de foreslåtte skjerpelsene og hovedgrepene i Finanstilsynets forslag.
Finans Norge mener at boliglånsforskriften ikke bør videreføres uten tidsbegrensning. Utgangspunktet er at det er bankenes ansvar å vurdere kreditt i forbindelse med boliglån. Det var en tidsbegrenset og særskilt situasjon som begrunnet innføringen av den tidsbegrensede forskriften. Det er derfor ikke naturlig å gjøre den til et permanent tiltak.
Hovedstyret i Finans Norge fraråder også at en ytterligere begrensning av fleksibilitetskvoten på det sterkeste. I praksis innebærer dette en skjerpelse av kravene for alle regioner utenfor Oslo. Det finner man lite hensiktsmessig, siden det i de aller fleste regioner utenfor Oslo ikke er sterkt økende boligpriser og press i boligmarkedet.
Hovedstyret ba administrasjonen i Finans Norge om å arbeide videre langs disse hovedpunktene.
