Finanskomiteen på Stortinget består av mange ferske stortingsrepresentanter. Mange av komitemedlemmene var helt nye på Stortinget i høst, og av de med fartstid, er det kun Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Svein Roald Hansen (Ap) som har erfaring fra finanskomiteen. Det var stor interesse blant komiteens medlemmer om å bli informert om norsk finansnæring. Det var derfor svært godt oppmøte fra komiteens medlemmer og partigruppenes politiske rådgivere.
Det ble understreket fra Finans Norge, at i motsetning til andre næringer som forholder seg til Stortingets næringskomite, så er det finanskomiteen som er næringskomiteen for finansnæringen. Komiteen har et særskilt ansvar for å også tenke på de næringspolitiske effektene av finansregulering og finansmarkedet.
Finans Norge gikk gjennom særlig fire tema som er relevante for finanskomiteen å ha i bakhodet i sitt videre arbeid denne stortingsperioden, og hvor finansnæringen er en nødvendig forutsetning for at Norge skal lykkes;
- Hvordan vi kan skape vekst og nye arbeidsplasser
- Hvordan skape bærekraftige velferdsordninger
- Hvordan forebygge og tilpasse oss klimaendringer
- Hvordan bidra til effektivisering av offentlig sektor
Styreleder Finn Haugan i Sparebankforeningen understreket at det er bankene i Norge som finansierer norske bedrifter. Det er bankene som bidrar til omstilling ved å avgjøre hvem som får finansiering og hvem som ikke får det. Kapitaltilgang og finansiering er en viktig faktor for omstillingen i Norge. Han understreket også hvordan strukturen i banksektoren utfyller hverandre, og matcher den særskilte norske næringslivsstrukturen på en god måte.
For at næringen skal oppfylle denne viktige oppgaven er det imidlertid noen viktige forutsetninger. Haugan ba komiteen særlig om å vurdere harmonisering av reglene i takt med EU, innføre SMB-rabatten, og gjennomføre en samlet vurdering av effektene av alle kapitalkravene. Han tok også til orde for en revurdering av innretningen på finansskatten, som han understreket straffer det å ha ansatte i finansnæringen.
Bærekraftig pensjon
Styreleder i Finans Norge, Odd Arild Grefstad gjennomgikk temaet og bærekraftige velferdsordninger med særlig fokus på pensjon. Privat tjenestepensjon og individuell pensjonssparing er en bærebjelke i det norske velferdssystemet. Pensjonssystemet står overfor store endringer både i offentlig og privat sektor særlig på tjenestepensjonssiden, påpekte Grefstad.
Han understreket viktigheten av å videreføre satsingen på IPS og motivasjon til egen sparing. Han sa også at finansnæringen er positive til arbeidet med å gjøre pensjon enklere for folk flest, og at arbeidet med en pensjonskonto derfor er bra. Han oppfordret imidlertid komiteen til å følge særlig med på reglene rundt fripolisene, når disse nå skal vurderes av Finansdepartementet.
Villere og våtere
Turid Grotmol i SpareBank 1 Gruppen sa at kostnadene ved klimaendringene allerede kan slås fast ved å se på skadeutbetalinger fra forsikringsselskapene. Hun pekte på at det er stor samfunnsøkonomisk nytte i å arbeide med forebygging og samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Blant annet hvordan skadeforsikringsselskapenes data kan benyttes av andre i planlegging. Hun henviste også til at ansvarsforholdene må bli klarere ved naturskader og vanninntrenging. Her benyttet hun anledningen til å etterlyse oppfølgingen av NOUen om overvann som ble overlevert i desember 2015.
Digitalisering
Rune Bjerke redegjorde for status på det norske betalingsformidlingsområdet, og påpekte at felles infrastrukturinitiativ som BankAxept, BankID og Vipps har bidratt til at vi har svært effektive og rimelige betalingssystemer i Norge. Han varslet komiteen om at det kommer til å bli meget tøff konkurranse på dette markedet når de store internasjonale selskapene beveger seg inn, og at det er helt avgjørende for Norge å sikre seg gode, effektive og brukervennlige nasjonale alternativ. Bjerke fortalte dessuten at Vipps allerede er blitt kontaktet av utenlandske delegasjoner som kan lede frem til mulig eksport av hele eller deler av den norske betalingsinfrastrukturteknologien.
Idar Kreutzer orienterte om hvordan finansnæringen bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv, og hvordan digitaliseringssamarbeid mellom finansnæringen og etater som Brønnøysundregistrene og Skatteetaten kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på flere milliarder kroner.
Interessert komite
Det var svært interesserte og engasjerte stortingspolitikere, og de stilte en rekke gode spørsmål. Særlig var de interessert i betalingsinfrastruktur, like konkurransevilkår, finansiering av næringslivet, innretning på finansskatt, boliglånsretningslinjer og Cybersikkerhet. De ga også uttrykk for at møtet hadde vært svært nyttig, og at de ser frem til videre dialog med finansnæringen.
