Unødvendig innstramming av boliglånsforskriften

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Unødvendig innstramming av boliglånsforskriften

PRESSEMELDING: Finanstilsynet har i dag foreslått en skjerpet boliglånsforskrift. Finans Norge vil gi sine samlede råd til Finansdepartementet før høringsfristens utløp. Finans Norge er skeptiske til hovedgrepene i Finanstilsynets forslag. Finans Norge mener:

  • Boliglånsforskriften må ikke videreføres uten tidsbegrensning
  • En ytterligere begrensning av fleksibilitetskvoten frarådes på det sterkeste

Norges Bank påpekte nylig at en svak boligprisutvikling vil trekke ned husholdningenes gjeldsvekst, men det vil ta tid. Det har sammenheng med at det kun er en liten andel av boligmassen som omsettes hvert år.

– Selv om boligprisene flater ut eller faller noe etter å ha økt kraftig, vil det i lang tid være boliger som selges til en høyere pris enn sist de ble omsatt. Men gradvis vil et lavere boligprisnivå få gjennomslag i gjeldsveksten, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge.

– Vi deler tilsynets vurdering av at det ikke lenger er grunnlag for videreføring av et 40 % særskilt egenkapitalkrav for sekundærboliger i Oslo, men er negative til at den Oslo-spesifikke og strammere fleksibilitetskvoten gjøres generell for hele landet, påpeker Kreutzer.

Kreutzer fremhever at kredittvurderinger og utlånspraksis utgjør bankenes kjernevirksomhet, og bør være bankenes eget ansvar.

– Detaljert myndighetsregulering av bankenes kjerneoppgaver er et inngripende tiltak og bør tidsbegrenses, sier han.

Deler bekymring for gjeldsvekst

– Norsk økonomi er tjent med en bærekraftig utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld. Penge- og finanspolitikken er de viktigste virkemidlene for en stabil utvikling. I tillegg er effektiv byggesaksbehandling og byggeklare tomter viktige betingelser for et sunt boligmarked. Kredittrasjonering som permanent virkemiddel vil vi sterkt fraråde, understreker Kreutzer.

Finanstilsynet foreslår en tidsubegrenset ny forskrift der tilsynet selv skal initiere en eventuell ny vurdering, og tilsynet foreslår videre å stramme inn fleksibilitetskvoten.

– En eventuell videreføring av boliglånsforskriften må gjøres tidsbestemt. Ansvaret må tydelig ligge hos Finansdepartementet. Fleksibilitetskvoten gir rom for å utføre godt bankhåndverk og må som et minimum videreføres på dagens nivå. En fleksibilitetskvote på 15 prosent vil gi et mer forutsigbart grunnlag for et godt bankhåndverk, sier Kreutzer.

Tilpasser seg godt under grensen

I 2017 har utnyttelsen av fleksibilitetskvotene ligget en del under maksimalnivåene. Finans Norge mener det illustrerer nettopp at bankene benytter kvoten forsvarlig. En ytterligere begrensning av fleksibilitetskvoten slik Finanstilsynet foreslår, vil ha fordelingsmessige konsekvenser, ha en tvilsom effekt på samlet gjeldsvekst og vil kunne ha andre utilsiktede følger.

– Når kvoten benyttes, er det typisk for å kunne gi lån til unge og kredittverdige låntakere i etableringsfasen, understreker Kreutzer.