Sentralbanksjefens årstale: Finansnæringen lykkes med omstillinger

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Sentralbanksjefens årstale: Finansnæringen lykkes med omstillinger

Sentralbanksjef Øystein Olsen roste i sin årstale finansnæringen i Norge for tidlig å ha utnyttet digital teknologi og bli mer produktive. Han understreket at publikum har spart kostnader og vi har et av verdens mest moderne og kostnadseffektive betalingssystemer. 

Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto.

I sin årstale oppsummerte sentralbanksjef Øystein Olsen perioden før og etter finanskrisen, og hvilke tre lærdommer vi kan trekke fra den:

«For det første: Lav og stabil inflasjon var ikke tilstrekkelig for å sikre økonomisk stabilitet. En kompleks finanssektor, lite kapital i bankvesenet og høy gjeld hos enkelte grupper innebar en risiko som var undervurdert. For det andre: Vi har fått en alvorlig påminnelse om hvor hardt en finanskrise kan ramme. Mangel på kreditt, økt usikkerhet og bortfall av etterspørsel la grunnlaget for en nedadgående spiral. Bedrifter måtte legge ned, og mange mistet jobben. For det tredje: Det var få tegn til at økonomiene stabiliserte seg selv. Uten bruk av sterke økonomiske virkemidler sto man i fare for at nedgangen kunne bli selvforsterkende. Pengepolitikken måtte ta et stort ansvar.»

Øystein Olsen påpekte også viktigheten av handel over landegrenser og farene med proteksjonisme:

«Det internasjonale varebyttet har gitt store velferdsgevinster. Som forbrukere har vi fått tilgang til billigere og bedre produkter. Viktigere er det at mer enn én milliard mennesker er blitt løftet ut av fattigdom. Skulle utviklingen nå gå i retning av en mindre fri verdenshandel, vil det ramme mange.»

En fremoverlent og produktiv finanssektor

Sentralbanksjefen gikk nøye gjennom en stor utfordring for mange vestlige land, nemlig svakere produktivitetsvekst.

«Men selv om den teknologiske utviklingen på en del områder ser ut til å gå raskere enn noen gang, er den lite synlig i produktivitetsveksten for økonomien som helhet. Både i Norge og hos våre handelspartnere har veksten i produktiviteten falt. De siste årene har veksten ligget rundt én prosent.»

Sentralbanksjefen pekte selv på tre grunner til den svake produktivitetsveksten. Produktiviteten skyter først fart når bruk av informasjonsteknologi og digitale løsninger reduserer bruken av arbeidskraft, det tar tid før ny teknologi overføres fra frontbedriftene til resten av næringslivet og finanskrisen har dempet bedriftenes investeringsvilje og bankenes utlånsvilje. Dette kan være i ferd med å snu, påpekte han:

«Investeringene er på vei opp i flere land. Det kan gi et løft i produktiviteten fremover.»

Samtidig ga han politikerne og næringslivet en advarsel:

«Omstilling av økonomien må fortsette. En vellykket omstilling krever et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdanningsnivå og et godt sosialt sikkerhetsnett.»

Finansnæringen trekkes frem som et eksempel på en næring som har ligget i forkant av digitaliseringen med et særlig løft i produktiviteten.

«Den norske finansnæringen har lykkes med omstillinger. Bankkrisen tidlig på 1990-tallet ble en katalysator for å hente ut gevinster av nye teknologiske løsninger. Arbeidskrevende operasjoner ble effektivisert. Norsk finansnæring har også vært tidlig ute med å digitalisere betalingssystemet. Husholdninger og bedrifter har grepet mulighetene til å få gjennomført betalinger raskere og enklere. De fleste av oss savner ikke å måtte løpe til banken i lunsjpausen. Vi har gått fra fysisk oppmøte via brevgiro til nettbank og Vipps.»

Og videre:

«Det har spart både bankene og publikum for store kostnader. I dag er vårt betalingssystem et av verdens mest moderne og kostnadseffektive.

Olsen påpekte at betalingssystemet vil stå foran store endringer også fremover. Kontantbruken er på vei ned, penger på konto vil i nær fremtid kunne betales til andre i realtid. Bankenes dominerende rolle vil bli utfordret, internasjonale teknologiselskaper med mange kunder er på vei inn i betalingssystemet. Men han minnet forbrukerne om farene ved dette:

«Internasjonale plattformer samler mye informasjon om oss som enkeltindivider, særlig hvis de også kjenner våre betalingsmønstre. Slik informasjon bør helst ikke komme på avveie.»

Økte forskjeller

Øystein Olsen la vekt på at lønnsforskjellene har økt mellom lavkompetanse- og høykompetanseyrker. I tillegg har kapitalen lagt beslag på en større andel av verdiskapningen enn arbeidskraften. Dette forklares særlig med tilgang på billig kapital og at bedriftene har flyttet produksjonen til lavkostland der lønnen er lavere. Dette har presset inflasjonen ned og gjort sammenhengen mellom lav arbeidsledighet og inflasjonspress noe svakere. Men brutt er den ikke:

«I flere land er det nå tegn til økt lønnsvekst etter hvert som oppgangen har fått bedre feste og arbeidsmarkedet strammes til.»

Rentene skal opp

Tiden for ekspansiv pengepolitikk er over, påpekte Olsen. Sentralbankene har begynt å avslutte sine likviditetsoperasjoner i markedene og rentene er på vei opp.

«Behovet for ekspansiv pengepolitikk er dermed i ferd med å avta. Rentene internasjonalt har passert bunnen. Styringsrentene i USA, Storbritannia og Canada ble satt opp i løpet av 2017. Flere sentralbanker vil trolig følge etter i 2018. Den amerikanske sentralbanken har begynt å redusere beholdningen av obligasjoner på sin balanse. Andre sentralbanker kjøper mindre enn før.»

En advarsel til kryptovalutafansen

Det siste har ulike kryptovalutaer steget kraftig i verdi og mange ser for seg at disse skal ta over for det pengevesenet vi kjenner utgått av sentralbanker. Kryptovalutafansen drømmer om penger som kan tilføres tillit i datanettverk og uten sentralbanker. Sentralbanksjefen avsluttet talen med å slå fast at noe slikt ikke ligger i Norges Banks fremtidsplaner:

«Betalingssystemet er i rask endring. Hva som vil være fremtidens penger og betalingsformer, vet vi ikke. Men sentralbankens hovedoppgave vil ligge fast: Å sørge for tillit til pengeenheten og til pengeverdien. Alltid – uansett!»

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no