Jan Digranes, Finans Norges direktør for betalingsformidling, digitalisering og banksikring svarer Bjerkholt i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv onsdag 24. januar:
I sin spalte «På innsiden» skriver Bård Bjerkholt 18.01.2018 om den norske innskuddsgarantiordningen i lys av det pågående arbeidet med å implementere EUs direktiver om innskuddsgaranti og krisehåndtering i norsk lovgivning. Bjerkholt skriver at «Kapitalen i innskuddsgarantifondet utgjør 1,22 prosent av garanterte innskudd». Fondet er større enn dette.
Langt over kravet
Samlet utgjør dagens Bankenes sikringsfond om lag 2,75 prosent av garanterte innskudd. De omtalte 1,22 er den andelen av dagens Bankenes sikringsfond som foreslås fordelt til innskuddsgarantifondet etter nytt lovforslag. Det resterende, 1,53 prosent av garanterte innskudd, foreslås fordelt til nytt krisetiltaksfond. Innskuddsgarantien i Norge dekker 2 mill. kroner pr. kunde pr. bank. I EU er beløpet 100 000 euro.
De norske fondene er langt over kravene
I henhold til EU-direktivene skal medlemslandene sørge for at innskuddsgarantifondet sommeren 2024 utgjør 0,8 prosent av garanterte innskudd og at krisetiltaksfondet ved utgangen av 2024 utgjør 1,0 prosent av garanterte innskudd. De norske fondene er dermed allerede langt over det nivået EU planlegger å nå om 6 år. Dette, sammen med omfattende oppbygging av egenkapital i bankene de senere årene og innføring av blant annet bail-in, tilsier at det bør fastsettes et målnivå for størrelsen på de to fondene.
Må ikke gå på bekostning av bankenes utlånsevne
I Banklovkommisjonens utredning om nytt lovverk for innskuddsgaranti og krisehåndtering fremmet Finans Norge en særmerknad sammen med NHO og Virke om at «Det er viktig å unngå at skjerpede krav til bidrag til kriseordninger går på bekostning av bankenes utlånsevne og mulighet til å finansiere omstillinger i norsk næringsliv». Det er en like aktuell problemstilling nå som da.