Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk gjeld til publikum utgjorde 5 437 milliarder kroner ved utgangen av perioden.
Noe sterkere gjeldsvekst for husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene økte med en tidel til 6,4 prosent i november. Utviklingen har vært stabil i lang tid, og har så langt i liten grad reflektert omslaget i boligmarkedet. Det er imidlertid ikke unaturlig at det tar noe tid før vi vil se denne effekten materialisere seg. Dagens vekstnivå innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke ettersom den gjennomsnittlige inntektsveksten er på et lavere nivå. Husholdningenes samlede gjeld endte på 3 255 milliarder kroner ved utgangen av måneden.
Litt høyere vekst for ikke-finansielle foretak
Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene svinger mer sammenlignet med husholdningene. Fra midten av 2015 og til starten av 2017 opplevde denne gruppen en nedadgående trend. Så langt i år har derimot veksten tatt seg betydelig opp (se figur) i takt med bedringen i norsk økonomi. I november endte gjeldsveksten, som for husholdningene, med en økning på en tidel. Veksten gikk fra 4,6 prosent til 4,7 prosent og reverserte forrige måneds nedgang. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske gjeld 1 704 milliarder kroner.
Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet
Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 5,8 prosent i november, en oppgang på en tidel fra den foregående måneden. Samlet utgjorde publikums innenlandske gjeld fra banker og kredittforetak 4 356 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede gjeld. For øvrig steg tolvmånedersveksten i obligasjonsmarkedet fra 8,8 prosent til 11,2 prosent i november.
