Veksten tar seg opp

FINANSIELT UTSYN: Finanstilsynet har i dag publisert sin halvårlige rapport om norsk økonomi og finansiell stabilitet. Tilsynet viser til at konjunkturnedgangen i norsk økonomi, som fulgte oljeprisfallet i 2014, ser ut til å være over. Også veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp.

– Finans Norge deler Finanstilsynets vurdering av utsiktene for norsk økonomi, sier Erik Johansen, direktør for prosessområde bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Tilsynet trekker frem at bedrede økonomiske utsikter og fortsatt svært lave renter i de fleste store økonomier samtidig har bidratt til å øke investorenes risikolyst. Det er fare for at økningen i aksje- og eiendomspriser er høyere enn det som kan forklares ved endringer i fundamentale forhold.

Bør vurdere boliglånsforskriften

I Norge gjør høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning i husholdningene økonomien utsatt for et omslag. Etter en lang periode med kraftig boligprisvekst kan en gå inn i en lengre periode med fallende boligpriser. Bedrede vekstutsikter og fortsatt lav rente kan imidlertid på nytt stimulere boligprisene. Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, men den sterke veksten gir grunn til uro.

– Finansdepartementets boliglånsforskrift har hatt effekt. Det er nå viktig at departementet vurderer boliglånsforskriften også i lys av hvordan denne vil virke i en situasjon der etterspørsel og boligpriser er på et lavere nivå enn i dag, særlig i Oslo, sier Erik Johansen.

Prisene på enkelte segmenter innenfor næringseiendom har over flere år økt markert og sterkere enn den generelle veksten i økonomien. Norske banker er sterkt eksponert mot selskaper som eier næringseiendommer. De senere årene har bankene strammet inn sin utlånspraksis. Det har bidratt til å redusere risikoen for tap. Et kraftig prisfall vil likevel svekke inntjeningen i næringseiendomselskapene og redusere verdien av bankenes pantesikkerhet, slik at bankenes tapsrisiko øker.

Mer solide banker

Norske banker har økt egenkapitalen betydelig etter finanskrisen, i hovedsak ved at en vesentlig andel av overskuddene er holdt tilbake i virksomheten. Tilsynet mener imidlertid at økningen i kapitaldekning også må sees i sammenheng med vekst i utlån som vekter lavt ved risikoberegningen. Bankenes likviditetsreserver overstiger minstekravene med god margin, både i norske kroner og valuta. Bankene ligger også godt over minstekravet til stabil finansiering som EU-kommisjonen har foreslått å innføre fra 2019.

Innføring av Solvens II i 2016 har medførte utfordringer for livsforsikringsforetakene, som foretakene har håndtert gjennom kostnadsreduksjoner, porteføljeendringer og endringer i kapitalstrukturen. Tilsynet peker nå særlig på at de nye produktene uten avkastningsgaranti og uten livsvarige ytelser stiller større krav til kundenes kunnskap om og forståelse av risikoen i produktene. Dette krever at markedsaktørene informerer og gir gode råd til kundene om deres investeringsvalg.