Ett skritt nærmere egen pensjonskonto

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ett skritt nærmere egen pensjonskonto

Finansdepartementet ønsker å bygge på dagens innskuddsordning for å realisere egen pensjonskonto. Forslaget innebærer blant annet at arbeidstagerne kan samle all sin opptjening i innskuddspensjonen hos ett selskap og regelen som krevde 12 måneders opptjeningstid fjernes.

To personer i samtale med rådgiver. Foto.

Finansdepartementet har i dag sendt høringsnotat om egen pensjonskonto. Forslagene som fremkommer er i forkant diskutert i en bredt sammensatt referansegruppe fra partene i arbeidslivet der også Finans Norge har deltatt med faglige og praktiske konsekvenser for leverandørene av de ulike forslagene.

Finans Norge vil nå bruke tid på å i detalj utrede hva forslaget innebærer og hvilke konsekvenser det kan få.

– En samlet finansnæring støtter forslaget om egen pensjonskonto. Alt tyder på at innskuddspensjon tar over som den vanlige ordningen i privat sektor. Egen pensjonskonto er derfor et viktig bidrag til at den enkelte kan samle sin pensjonskapital, få bedre oversikt, få et mer aktivt forhold til forvaltningen av pengene, dra fordel av bedriftenes priser og oppnå lavere administrasjonskostnader sammenlignet med dagens system der pengene er spredd på mange små pensjonskapitalbevis, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge.

Finansdepartementet ønsker å bygge videre på gjeldende lovverk for innskuddspensjonsordninger for å realisere egen pensjonskonto. Forslaget innebærer at dagens pensjonskapitalbevis slås sammen i en pensjonskonto og flyttes til arbeidsgivers ordning, med mindre arbeidstakeren reserverer seg mot dette.

– En slik samling av pengene ett sted vil være gunstig for de fleste arbeidstakere. Svært mange har i dag mange små pensjonspotter liggende i flere ulike selskaper. Det er en uhensiktsmessig måte å forvalte sine penger på, sier Kierulf Prytz.

Tilstrekkelig tid til omstilling

Finans Norge har i referansegruppen påpekt at det er viktig at arbeidstakere får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i hva flytting innebærer før det nye systemet iverksettes. Som departementet peker på kan flytting innebære at forvaltningen blir dyrere. Det er i dag ca. 1,4 millioner avtaler og 65 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis. Alt av midler som skal flyttes skal selges og deretter investeres på ny. Det er derfor viktig at også markedet får tid til å håndtere disse store volumene.

Ett sentralt spørsmål i det videre arbeidet vil være om det er klokt at arbeidstagerne også kan flytte den aktive opptjeningen til en annen leverandør enn den kollektive ordningen arbeidsgiver har valgt. Departementet påpeker selv i høringsnotatet sentrale problemstillinger ved denne retten. Det er viktig at partene er klar over at en slik valgadgang for individet vil medføre et betydelig mer komplekst system med utstrakt informasjonsbehov mellom selskapene. Finans Norge mener man bør vurdere om dette gavner arbeidstagerne i det lange løp fordi det fordyrer hele systemet. Det er positivt at departementet belyser spørsmålet godt i høringen.

Man må vurdere om fordelene ved mulighet til å flytte også aktiv opptjening ut av arbeidsgiverkollektivet er større enn ulempene. Det er muligens få som vil benytte en slik mulighet, men investeringskostnadene for nye systemer må uansett gjennomføres. Finansdepartementet er enig i at dette er en sentral problemstilling. Departementet foreslår en slik flytterett, men understreker at ikrafttredelse av flytting for aktiv del innføres «i en noe senere fase slik at leverandørene får tilstrekkelig tid til å utvikle alle nødvendige systemer for informasjonsflyt og administrasjon av slike ordninger.»

– Dette er en viktig presisering i forslaget. Finansnæringen kan levere de produktene partene i arbeidslivet og lovgiver ønsker, men det er viktig at man nå lager rammebetingelser som kan gi den enkelte mest mulig pensjon for pengene. Legger man inn fordyrende elementer må man være sikker på at fordelene oppveier dette, sier Kierulf Prytz.

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no