Viktige saker for finansnæringen i budsjettet

STATSBUDSJETTET: Her er en oversikt over saker som har betydning for finansnæringen. 

Skjermdump fra statsbudsjettet.no

Saken er oppdatert 13.10.2017 med sak om skattereglene for fondskonto.

Forsinket EU-tilpasning på finansområdet

Det er grunn til å tro at norske myndigheter tilstreber særnorske regler på sentrale områder, noe som trolig vil forsinke innlemmelse i EØS-avtalen av EU-regelverket på finansmarkedsområdet og kan resultere i fortsatt skjevregulering i Norge.

I nasjonalbudsjettet 2018 anføres det følgende: «Norske myndigheter arbeider nå tett med EU og de to andre EØS/EFTA-statene for å innlemme de utestående rettsaktene på finansmarkedsområdet Det er enighet om at dette arbeidet vil ta noe tid. På noen få avgrensede områder kan det være aktuelt å søke å få materielle tilpasninger eller presiseringer gjennom EØS-komitebeslutningene, med sikte på at vi får adgang til å videreføre norske regler som avviker fra regelverket i EUs medlemsstater.»

Norske myndigheter burde ha sørget for at det norske finansmarkedsregelverket harmoniseres med EU-regelverket. I stedet søker man trolig materielle unntak. Foruten at dette forsinker prosessen med inntak av EU-bestemmelsene i EØS-avtalen, vil det kunne bidra til fortsatt skjeve konkurransevilkår i det norske markedet.

Skaper usikkerhet om pilar 2-krav

I nasjonalbudsjettet 2018 uttrykkes det at: «Den tilsynsmessige oppfølgingen av soliditeten i enkeltbanker (pilar II-prosessen) kan også brukes for å vurdere makroøkonomisk risiko og systemisk risiko. Dersom de generelle soliditetskravene ikke fullt ut fanger opp risikoen de enkelte bankene er utsatt for, har Finanstilsynet etter regelverket en plikt til å pålegge enkeltbanker eller grupper av banker tilleggskrav»

Finansdepartementet har tidligere, i brev til Finanstilsynet 15. januar 2016, klargjort følgende: «Strukturelle forhold som gjelder de fleste norske banker, er i det norske regelverket reflektert i pilar I-kravene, dvs. pilar I-minstekrav til kapital og kombinerte kapitalbufferkrav i pilar I. Den norske systemrisikobufferen, bufferen for systemviktige banker og motsyklisk kapitalbuffer reflekterer således elementer av risiko som i og for seg også kunne vært benyttet i pilar II-prosessen, blant annet makroøkonomisk risiko og systemisk risiko. For norske institusjoner er det således valgt å gjenspeile disse risikotypene i de generelle kravene som ivaretas av pilar I-regelverket.»

Med dagens formulering i nasjonalbudsjettet om pilar 2 skapes det usikkerhet om Finansdepartementets tidligere avklaring av forholdet mellom pilar 1- og pilar 2-krav.

Boliglånsforskriften har gitt klare bidrag til et nedkjølt boligmarked

I nasjonalbudsjettet 2018 anføres det at endringene i boliglånsforskriften kan ha bidratt til nedgangen i boligprisene, men at fallet den siste tiden i hovedsak skyldes forhold på tilbudssiden og at prisene steg kraftig i årene i forkant.

Finans Norge vil påpeke at boliglånsforskriften trolig har vært en viktig driver for en svakere boligprisutvikling, men dog ikke den eneste bidragsfaktoren. Omslaget i boligmarkedet ses tydelig fra januar 2017, fra da av avtok sesongkorrigert månedsvekst i boligprisene markert, på samme tidspunkt som den skjerpede boliglånsforskriften trådte i kraft.

Finansskatten øker

Regjeringen reduserer selskapsskatten fra 24 til 23 prosent i Statsbudsjettet for 2018. Selskapsskatten for finansnæringen reduseres ikke og den ekstra arbeidsgiveravgiften opprettholdes på samme nivå som i 2017.

Finansskatten ble innført inneværende år i to ledd. Finansnæringen måtte betale en ekstra skatt på overskuddet, samt at all lønn i næringen fikk en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent. Ved å opprettholde nivået på 25 prosent av skatt på overskuddet i finansnæringen, øker i praksis skattebelastningen på næringen. Regjeringen anslår provenyet til 600 millioner kroner i 2018.

Regjeringen varsler samtidig at Finansdepartementet arbeider med regelendringer som kan motvirke uheldige tilpasninger gjennom reglene om fellesregistrering, med sikte på å sende forslag på høring.

Gebyr for uforsikrede biler

I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen at eiere av uforsikrede kjøretøy ilegges et unnlatelsesgebyr for hver dag kjøretøyet er uforsikret. Nesten 3,5 prosent av alle forsikringspliktige kjøretøy i Norge er uforsikret. I Sverige, som har hatt en tilsvarende gebyrordning siden 1970-tallet, er under 1 prosent av kjøretøyene uforsikret.

Trafikkforsikringsforeningen skal kreve inn gebyret. Innbetalte gebyr vil gå til å dekke skader forvoldt av uforsikrede og ukjente kjøretøy.

Gebyret skal motivere eierne av uforsikrede kjøretøy til å kjøpe vanlig trafikkforsikring.

Dagsgebyret for en personbil vil bli om lag 150 kroner.

Omtalen i statsbudsjettet

Trafikkforsikringsforeningens (TFF) nettsider

Trafikkforsikringsavgift

Omleggingen av årsavgiften til trafikkforsikringsavgift er i gang. 2017 er det siste året det blir krevet inn årsavgift. Til erstatning for årsavgiften foreslår regjeringen for 2018 en trafikkforsikringsavgift, som bileierne betaler sammen med forsikringen. Det er en løsning som gir mer fleksibilitet for bilistene.

Regjeringen foreslår at elbiler fritas for trafikkforsikringsavgift.

Omtale i budsjettdokumentene: 

Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 9.4.4 og kapittel 10.

Mer informasjon om trafikkforsikringsavgiften hos Trafikkforsikringsforenignen (TFF)

Ingen endring for BSU

Det foreslås at beløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) holdes på samme beløp som året før. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto

Regjeringen foreslår å endre overgangsregelen for aksjesparekonto slik at den gjelder også for 2018. Det vil si at børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefondsandeler kan overføres til aksjesparekonto med kontinuitet også i 2018. Egenkapitalbevis er ved en feil ikke reflektert i den gjeldende overgangsregelen.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 5.8.

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Regjeringen foreslår en ny ordning for skattlegging av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap. Etter den nye ordningen skal skattepliktig fordel ved slike opsjoner, inntil en grense på 30 000 kroner, som hovedregel først skattlegges når aksjene realiseres.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 5.5

Det foreslås i Prop. 1 LS (

Skattereglene for fondskonto

Det foreslås i Prop. 1 LS (2017-2018) pkt. 5.7 endringer i skattereglene for fondskonto som får virkning fra og med inntektsåret 2019. Flere av innspillene fra Finans Norges høringsuttalelse av 25.01.17 har blitt hensyntatt.

Sammenlignet med høringsnotatet foreslås det bl.a. at delvis gjenkjøp av fondskonto skal anses som realisasjon som følger gevinst- og tapsreglene. Dette vil si at delvis gjenkjøp ikke vil bli skattlagt som utbetalinger fra verdipapirfond, slik som opprinnelig foreslått.

Videre foreslås det at beregningen av skjerming hos forsikringstaker skal skje på grunnlag av aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse og ikke kun på grunnlag av aksjeandelen i ervervsåret. Beregning av realisasjonsgevinst skal skje på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden.

Det foreslås en egen bestemmelse for å klargjøre at det gis verdsettelsesrabatt for aksjeandelen ved beregning av skattepliktig formue, på tilsvarende måte som for verdipapirfond.

Mer informasjon i budsjettdokumentene