Det er positivt at man reduserer selskapsskatten for næringslivet. Det er fremmer vekst og nye arbeidsplasser. Det er derfor sterkt beklagelig at selskapskapsskatten for norsk finansnæring øker.
Finansskatten ble innført inneværende år i to ledd. Finansnæringen måtte betale en ekstra skatt på overskuddet, samt at all lønn i næringen fikk en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent. Regjeringen skriver i sine budsjettdokumenter at dette øker provenyet med 600 millioner kroner.
Finansskatten straffer næringen i distriktene
Finans Norge støtter reduksjonen i selskapsskatten for næringslivet, men mener at man også burde redusert skatten for finansnæringen, ikke økt avstanden slik man nå velger å gjøre. Finansskatten straffer særlig næringen i distriktene som består av mindre enheter der lønn utgjør en større andel av omsetningen enn for de større aktørene. Dette er kunnskapsbaserte arbeidsplasser som ikke forurenser.
Når vi ser en utvikling der små og mellomstore regionale banker blir stadig viktigere for det lokale næringslivet, mener Finans Norge at det er sterkt beklagelig at ikke skatt på finansnæringen reduseres i takt med det øvrige næringslivet.
Innretningen av finansskatten bør endres
Finans Norge har tidligere advart om at innretningen av finansskatten vil øke kostnadene ved bruk av arbeidskraft i finansnæringen. Dette er en næring som gir arbeidsplasser med høy produktivitet, som Norge i fremtiden trenger flere av.
Forslaget til finansskatt for 2018 viser med tydelighet at denne skatten i all hovedsak, 80 prosent, er en skatt på bruk av arbeidskraft.
Regjeringen må derfor snarest mulig få ferdigstilt sin vurdering av alternative måter å innrette finansskatten på. Det ble fra Finans Norges side allerede i fjor høst presentert en modell basert på overskuddsbeskatning alene, som ville kunne gi samme skatteinngang for staten i 2017.
