Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk gjeld til publikum utgjorde 5 382 milliarder kroner ved utgangen av perioden.
Marginalt svakere gjeldsvekst for husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene ble redusert med en tidel til 6,5 prosent i september. Utviklingen har vært stabil i senere tid og reflekterer dermed så langt ikke omslaget som for tiden observeres i boligmarkedet. Vekstnivået innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke ettersom den generelle lønnsveksten er på et lavere nivå. Husholdningenes samlede gjeld endte på 3 222 milliarder kroner ved utgangen av måneden.
Hopp i veksten for ikke-finansielle foretak
Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene svinger mer sammenlignet med husholdningene. Fra midten av 2015 og til starten av 2017 opplevde denne gruppen en nedadgående trend. Så langt i år har derimot veksten tatt seg betydelig opp (se figur). Etter en «pause» i veksten i august steg tolvmånedersveksten til 4,6 prosent i september, det høyeste vekstnivået som observert siden slutten av 2012. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske gjeld 1 685 milliarder kroner.
Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet
Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 5,6 prosent i september, en oppgang på 2 tideler fra den foregående måneden. Samlet utgjorde publikums innenlandske gjeld fra banker og kredittforetak 4 307 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede gjeld. For øvrig falt tolvmånedersveksten i obligasjonsmarkedet fra 9,1 prosent til 8,8 prosent i september.