Endringen kom som følge av en svakere vekst i undergruppen ikke-finansielle foretak. Husholdningenes gjeldsvekst forble uendret, mens den tok seg noe opp i kommuneforvaltningen.
Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum utgjorde 5 342 milliarder kroner ved utgangen av perioden.
Uendret for husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene forble uendret i august på 6,6 prosent. Utviklingen har vært stabil i senere tid og reflekterer dermed så langt ikke omslaget i boligmarkedet. Vekstnivået innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke ettersom den generelle lønnsveksten er på et lavere nivå. Husholdningenes samlede bruttogjeld endte på 3 201 milliarder kroner ved utgangen av måneden.
Redusert vekst for ikke-finansielle foretak
Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene svinger mer sammenlignet med husholdningene. Fra midten av 2015 og til starten av 2017 opplevde denne gruppen en nedadgående trend. Så langt i år har derimot veksten tatt seg betydelig opp (se figur nedenfor). I august falt veksten derimot noe tilbake, fra 4,1 prosent til 3,7 prosent. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld 1 666 milliarder kroner.
Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet
Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 5,4 prosent i august, en nedgang på 2 tideler fra den foregående måneden. Samlet utgjorde publikums innenlandske bruttogjeld fra banker og kredittforetak 4 276 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld. For øvrig økte tolvmånedersveksten i obligasjonsmarkedet fra 8,9 prosent til 9,1 prosent i august.
