− Vi må bli grønne og tjene penger samtidig

Boka Folkets klimadugnad skal inspirere Kari og Ola Nordmann til å ta i et tak. Boka viser at det er mange som er i gang. Finans Norges Idar Kreutzer er en av dem som er intervjuet.

Bilde av forsiden på boka Folkets Klimadugnad

Det nytter ikke å snakke det vekk lenger. Klimaendringene er her, og vi må handle mens vi kan. Dette er bakgrunnen for boka som møter enkeltmennesker, forskere og politikere som på ulike vis bidrar til det grønne skiftet. Når sterke krefter viser vei, vokser motivasjonen hos den enkelte til å ta grep i hverdagen.

Idar Kreutzer, adm.direktør i Finans Norge vil akselerere det grønne skiftet. I et intervju i Folkets klimadugnad forteller han at vi kan få til det grønne skiftet uten at det går ut over verdiskapningen, og hvordan dette kan oppnås.

Her er intervjuet i sin helhet:

Idar Kreutzer har ledet den største konsultasjonsprosessen om grønt næringsliv i Norges historie og mener det er realistisk å skape arbeidsplasser ved å kutte CO2. Han mener staten må legge til rette for grønn omstilling og sier finansnæringen kan spille på lag for å redusere utslippene.

− Løsningene vil ikke komme rekende på en fjøl, sier han.

Fire strategier

Det var i juni 2015 han fikk oppdraget: Sammen med den tidligere klimakommissæren i EU, Connie Hedegaard, skulle han utrede hvordan Norge kunne bli både grønt og konkurransekraftig. Norske utslipp hadde vært økende gjennom flere år.

Utgangspunktet var Stortingets klimaforlik med ambisiøse utslippskutt. Med redusert oljeaktivitet var det forventet redusert sysselsetting. Hvordan skulle en skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, samtidig som man reduserte utslippene?

− Det er forskjell på å gjøre en omstilling på en intelligent måte og å gjøre det på en ikke så intelligent måte, sier Kreutzer.

Et år seinere kom anbefalingene. Utvalget til Kreutzer og Hedegaard mente Norge kunne kutte utslippene med 40 prosent og samtidig styrke konkurransekraften. De anbefalte ti prinsipper for utforming av norsk klimapolitikk som de mente ville utløse innovasjonskraft og investeringsvilje.

− Anbefalingene representerer fire strategiske hovedgrep. Det ene er målrettede tiltak for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Skal vi oppnå grønn konkurransekraft, må vi ha god konkurransekraft i bunnen. Det er ikke noe vanskelig å subsidiere seg ut av problemene. Det er langt vanskeligere å redusere CO2-utslippene, skape nye arbeidsplasser og skape verdier samtidig, sier Kreutzer.

− Rapporten inneholder derfor en lang rekke forslag som bidrar til å øke produktivitet, effektivitet og konkurransekraft, sier Kreutzer.

I rapporten står det at «Staten må sette gode rammebetingelser og spilleregler som premierer utviklingen av et grønt og konkurransedyktig næringsliv».

− Det andre strategiske hovedgrepet er å utvikle kunnskaps-Norge. Vi må målrettet utvikle ny kunnskap og på bakgrunn av denne bli dyktige til å skape entreprenørskap og innovasjoner, sier Kreutzer.

I rapporten framheves det blant annet at forskning i større grad må «fokusere på problemene som må løses, og vris fra det fossile til det grønne». Det anbefales også at det må iverksettes tiltak for å øke «investeringer i forskning og utvikling».

Må skape marked for løsninger

− Den tredje hovedgruppen forslag gjelder statens rolle. Vi konstaterer at vi har en stat som har mange roller i Norge. Staten er en viktig eier, den kjøper inn produkter og tjenester for 463 milliarder kroner i året. Da må det stilles krav til staten på lik linje med næringslivet. Statens innkjøp må bidra til det grønne skiftet og aktivt akselerere en ønsket utvikling, sier Kreutzer.

− Det fjerde strategiske hovedgrepet gjelder det jeg vil kalle ”pull stimulans.” Det må stimuleres en etterspørselsside. Det holder ikke å utvikle nye miljøvennlige produkter om de ikke kommer ut i markedet. Det er behov for en ”pull-effekt” inn i markedet. Det må skapes en etterspørselsstimulans, og det må skapes effektive markedet, sier Kreutzer.

Rapportens strategier bygger på en bred dialog med næringslivet i alle deler av landet. Det ble 45 kontaktmøter, åtte brede dialogseminarer, og deltakelse på mer enn 80 andre seminarer.

− På slutten var det så mye arbeid at jeg nesten angret på at jeg hadde påtatt meg det, sier Kreutzer.

Til grunn for rapportens overordnede strategier lå blant annet 11 veikart for viktig næringer, som ble utarbeidet på oppdrag fra ekspertutvalget.

− Disse beskriver ambisjonsnivåer for klimakutt, hva som må til for å nå ambisjonen og hvilken rolle den enkelte næring skal spille for å nå målet, seir Kreutzer.

Strategiene var banebrytende i norsk sammenheng. Aldri før hadde næringene satt seg ned på denne måten for sammen å bli enige om realistiske klimamålsettinger.

«Arbeidsprosessen til utvalget har vært så inviterende og involverende at vi neppe har sett maken fra noe offentlig utvalg noensinne», sa klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen da han fikk overlevert rapporten. «Et solid stykke arbeid», konkluderte statsminister Erna Solberg.

− Det er ingen tvil om at det er stort engasjement og stor vilje til å gjøre noe med klimakrisen der ute, sier Kreutzer.

Han bruker transportsektoren som eksempel. Utslippene fra denne sektoren har økt med 25 prosent siden 1990 og er den største utslippskilden i Norge.

− Under paraplyen transportnæring er det vel 30 000 foretak med oppunder en million ansatte. De ble enige om å halvere utslippene i sektoren innen 2030, og samtidig doble verdiskapningen fram mot 2050, forteller han.

− Et annet eksempel er prosessindustrien. I sitt veikart viser de at det er mulig å doble produksjonen og samtidig ha netto null utslipp i 2045, forteller han.

Forutsetningen er kraftig satsing på teknologiutvikling, tilgang til rensing og deponering av CO2 og tilgang til bærekraftig biodrivstoff. Bak anbefalingen sto bedrifter som Alcoa, Borregaard, Elkem, Norcem, Norsk Hydro, INEOS, Yara og Eyde-klyngen. Kreutzer mener måten strategiarbeidet har bundet sammen næringslivet i felles målsettinger på, er unik:

− Mange næringer i Norge er i sin natur fragmenterte. Arbeidet har gitt ulike næringer mulighet til å jobbe sammen og utvikle en felles plattform for dialog mellom næring og det offentlige, understreker han.

Vil ha sektorspesifikke tiltak

Forslagene i rapporten kan grupperes på tre ulike nivåer, mener Kreutzer.
Han peker på at mange av forslagene i rapporten er prinsipielle, mens andre er mer konkret og sektorspesifikke.

− Det første nivået, er det prinsipielle. Dette er prinsipper vi mener skal legges til grunn for politikkutformingen, sier Kreutzer.

− Dette er prinsipper vi opplever det bør være bred politisk enighet om, som at det vi vil ha mindre av, skal skattes mer, og det vi vil ha mer av, skal skattes mindre, forteller han.

− Det andre nivået er generelle tiltak som gjelder alle aktører, enten det er private eller offentlige. Disse tiltakene skal stimulere til en måte å opptre på som bidrar til det grønne skiftet, eksempelvis ved å skape et system som skaper tilgang til mer risikokapital. Markedet trenger generelt tilgang til risikokapital for å utvikle nye produkter. Dette er altså sektoruavhengige virkemidler, forklarer han.

− Til slutt har vi sektorspesifikke tiltak. Innenfor eksempelvis skogindustrien ser vi behov for å bidra til å få økt produksjon av biodrivstoff. Det er en helt nødvendig del av strategien for å nå klimamålene. Vi ser også et stort potensial på kjemisiden, sier Kreutzer, som peker på mulighetene for eksempel bioplast har til å erstatte produkter basert på fossil olje.

− Her trengs rammebetingelser som gjør det mulig å nyttiggjøre seg disse produktene, sier han. Han peker også på prosessindustriens behov for sektorspesifikke tiltak som fremmer rensing og deponering av CO2, såkalt CCS-teknologi.

− Her har det offentlige et ansvar for å levere på infrastruktursiden, sier Kreutzer.

I Norge har det lenge vært en tradisjon for å jobbe fram næringsnøytrale virkemidler. Utvalgets forslag om sektorspesifikke tiltak har derfor skapt debatt.

− Vi bryter litt med den norske tradisjonen her. Vi anbefaler regjeringen å peke ut en retning og å identifisere såkalte akseleratorer som bidrar til en forsert utvikling. Næringsnøytralitet langs noen dimensjoner kan være ressursoptimalt, men det vil ikke bringe oss til målet i tide. Derfor er det nødvendig med sektorspesifikke tiltak, understreker Kreutzer.

Har gitt resultater

Han mener rapporten allerede har skapt ringvirkninger.

− Den har fungert som input til regjeringens industrimelding og til delingsøkonomi-meldingen. Det jobbes også med en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft, der rapporten utgjør et grunnlag, sier Kreutzer. Ellers har han hatt møte med EU-ambassadøren til Norge og representanter for flere andre ambassader, som har vist interesse for arbeidet.

− Hva tenker du at er de viktigste resultatene?

− Det er både prosessen i seg selv og de konkrete forslagene til tiltak som stimulerer konkret handling. Arbeidet har vist at det er et voldsomt engasjement der ute blant bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Det er svært mye som skjer. Dette er ikke et luftslott, her er det masse engasjement, sier han.

Kreutzers nærmeste samarbeidspartner i arbeidet med rapporten, Connie Hedegaard, er kjent for sitt arbeid i FNs klimaforhandlinger og det ble regnet som et scoop da det ble kjent at hun og Kreutzer skulle lede strategiarbeidet sammen.

− Jeg må si det har vært fantastisk inspirerende å jobbe med henne. Hun er kunnskapsrik, erfaren og har enormt mye driv. Hun får mye av æren for at det ble en klimaavtale i Paris.

− Dere anbefaler at Norge skal kutte sine utslipp med 40 prosent innen 2030. Er det realistisk?

− Jeg tror vi kan nå målet. Det viser denne strategien. Men det mest krevende blir å skape nye arbeidsplasser. Det vil kreve politisk mot. Beslutningene som fattes de neste fem årene, vil ha avgjørende betydning for om vi lykkes. Politikk er viktigere enn noen gang. Det er min inngang til dette etter å ha jobbet med det i noen år. Tyskland har i dag 60 000 ansatt i vindnæringen. De arbeidsplassene har ikke kommet av seg selv.