Økt gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg fra 5,4 prosent i mai til 5,7 prosent i juni ifølge tall fra SSB. 

Endringen kom som følge av en sterkere vekst i undergruppene ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen, mens veksten ble noe redusert for husholdningene.

Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum utgjorde 5 329 milliarder kroner ved utgangen av perioden.

Svakere gjeldsvekst for husholdningene

Gjeldsveksten i husholdningene har vist en stigende trend siden sommeren 2016. I juni endte veksten på 6,6 prosent, hvilket var en marginal nedgang på en tidel fra mai. Vekstnivået innebærer at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke ettersom den generelle lønnsveksten er på et lavere nivå. Husholdningenes samlede bruttogjeld endte på 3 170 milliarder kroner ved utgangen av måneden.

Bilde av graf som viser K2 utviklingen

Økt vekst for ikke-finansielle foretak

Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene svinger mer sammenlignet med husholdningene og har fra midten av 2015 og til starten av 2017 hatt en nedadgående trend. Så langt i år har derimot veksten tatt seg betydelig opp (se figur). I juni steg veksten med 9 tideler til 4,0 prosent. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld 1 688 milliarder kroner.
Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet

Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 5,6 prosent i juni, en oppgang på 4 tideler fra den foregående måneden. Samlet utgjorde publikums innenlandske bruttogjeld fra banker og kredittforetak 4 266 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld.

I obligasjonsmarkedet ble tolvmånedersveksten redusert fra 10,8 prosent til 9,7 prosent i juni. Veksten i sertifikatgjelden ble i samme periode ytterligere negativ, fra -3,8 prosent i mai til -5,2 prosent i juni.