Innskuddsgaranti og krisehåndtering – veien videre

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Innskuddsgaranti og krisehåndtering – veien videre

Finansdepartementets lovforslag om innskuddsgaranti og krisehåndtering vil kunne påføre Finans Norges medlemmer betydelige endringer. Her følger en orientering om de viktigste forholdene og hvordan Finans Norge vil jobbe med saken sammen med medlemmene og opp mot Storting og departement.

Mynter og søyler. Foto.

Den 21.6.17 fremla Finansdepartementet lovforslag (Prop. 159 L) om innskuddsgaranti og krisehåndtering, på bakgrunn av Banklovkommisjonens utredning (NOU 2016:23). Lovforslaget skal implementere EU-regler om innskuddsgaranti og krisehåndtering.

Slik vil vi jobbe med saken

Finans Norge har satt sammen en bred arbeidsgruppe fra administrasjonen, som vil jobbe tett sammen med en ekspertgruppe fra flere medlemsbanker. Arbeidets målsetting er å få gjennomslag for en samlet nærings synspunkter knyttet til lovforslaget.

Næringens synspunkter vil fremkomme etter en bred forankring i BBK, JHU og Hovedstyret.

Administrasjonen forventer at lovforslaget vil bli gjenstand for en høring i Stortingets finanskomite som ledd i behandlingen av lovsaken. Dette forventes tidligst å finne sted i november. Det er dermed tidsrammen vi arbeider under.

Hypotesen er nå at dette er en sak som hører hjemme i det offentlige ordskiftet. Vi vil derfor underveis vurdere hvilke tiltak som i så fall er riktige for å sette på dagsorden i det offentlig rom de dilemmaer og utfordringer lovforslaget fører med seg.

Viktige punkter i lovforslaget

Lovforslagets hovedtrekk er i stor grad kjent fra Banklovkommisjonens utredning. Vi har dog merket oss viktige forhold:

  • Finanstilsynet skal være krisehåndteringsmyndigheten i Norge, men de viktigste vedtakene skal likevel fattes av departementet.
  • Bankenes sikringsfond får i tillegg i oppgave å forvalte krisetiltaksfondet, og dessuten bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet.
  • Bankenes sikringsfonds styre skal oppnevnes av departementet, og ikke av bankene som i dag.
  • På samme måte som i Banklovkommisjonens utredning foreslås innskuddsgarantibeløpet på kr 2 mill opprettholdt.
  • Departementet foreslår å fordele eksisterende midler i Bankenes sikringsfond på innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet. Dagens fond utgjør ca. 2,75% av garanterte innskudd, og etter fordelingen vil midler tilsvarende 1,53% av garanterte innskudd ligge i krisetiltaksfondet og 1,22% i innskuddsgarantifondet.
  • Videre, som i Banklovkommisjonens utredning, legges det opp til en samlet avgift fra bankene til innskuddsgarantiordningen på 0,8 promille for å fortsette å bygge opp innskuddsgarantifondet, uten noe tak for samlet størrelse på innskuddsgarantiordningen.
  • Fordelingen av samlet avgift til innskuddsgarantifondet skal baseres på en risikojustering. Mens Banklovkommisjonen foreslo en eksplisitt referanse til EU-regelverk, så heter det i lovforslaget at «Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert, risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes av Finanstilsynet
  • For krisehåndteringsfondet foreslår departementet, som Banklovkommisjonen, en samlet avgift fra banker og kredittforetak på 1 promille av garanterte innskudd. Fordelingen av denne skal være basert på en risikojustering. OMF-foretak skal, slik EU-reglene også er, bare betale halv avgift. Departementet foreslår dessuten at også andre kredittforetak med særlig lav risiko kan få en slik halvert avgift, forutsatt at krisefondets minstenivå er oppfylt.
  • For øvrig innebærer lovforslaget også en implementering av krisehåndteringsdirektivets øvrige bestemmelser om gjenopprettingsplaner, krisetiltaksplaner, krisehåndteringsverktøyene (inkl bail in) og krav til minimum nedskrivbar og konvertibel kapital (MREL). Det er i forarbeidene pekt på at EU-regelverket på området er foreslått endret («BRRD 2»), og at dette bør tas hensyn til så langt det lar seg gjøre.
  • I forhold til MREL så gir lovforslaget ingen nye konkrete signaler. Dog inntas det en bestemmelse om at Finanstilsynet kan kreve at MREL-kravet delvis oppfylles med subordinert gjeld. Departementet skriver i forarbeidene at dette ikke innebærer at hele kravet skal kunne forutsettes oppfylt med subordinert gjeld.
  • For øvrig kan man merke seg at de mekanismer som etter hvert ble innarbeidet for å legge grunnlaget for regnskapsmessig fordeling over kalenderåret av innskuddsgarantiavgiften ikke er innført på tilsvarende vis hva gjelder krisefondsavgiften.

Konsekvenser for bankene

Viktige konsekvenser for bankene av forslaget vil blant annet omfatte:

  • Endret avgift til innskuddsgarantiordningen. Inntil beregningsmetoden er fastsatt, vil det dog ikke være mulig å beregne konkrete effekter for den enkelte bank. Se vedlegg 1 for en teknisk redegjørelse for beregningsmetoden.
  • Ny avgift til krisehåndteringsfondet. Se vedlegg 2 for en teknisk redegjørelse for beregningsmetoden. Samlet kostnad for bankene for innskuddsgaranti- og krisefondsavgiftene forventes å overstige dagens avgiftsnivå til banksikringsfondet.
  • Bankene må utarbeide såkalte gjenopprettingsplaner for å håndtere alvorlige finansielle utfordringer.
  • Bankene må gi krisehåndteringsmyndigheten nødvendig informasjonsgrunnlag for utarbeidelse av krisehåndteringsplaner for den enkelte bank.
  • Bankene vil, på basis av myndighetenes krisehåndteringsstrategier, få pålegg om å oppfylle et minimumsnivå for såkalt tapsbærende kapital (MREL), dvs gjeld og egenkapital som i en krise skal kunne nedskrives eller konverteres for å dekke tap og rekapitalisere banken. Finanstilsynet har utarbeidet et notat som orienterer nærmere om dette regelverket.

 

VEDLEGG 1:

EBAs retningslinjer for risikojustering innskuddsgarantiavgift

Den enkelte banks andel av årsbidraget skal ifølge lovforslaget beregnes slik:                       

(Bankens garanterte innskudd / Garanterte innskudd i samtlige banker i garantiordningen)

* Risikojustering

Det fremgår videre av lovforslaget at Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert, risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes av Finanstilsynet.

EBA har utarbeidet retningslinjer for bidragsberegningen («Guidlines on methods for calculating contributions to deposit guarantee schemes» (EBA/GL/2015/10)). Disse retningslinjene fastsetter at innbetalingene må bygge på følgende grunnleggende formel:

C = CR * ARW * CD * µ

der:
C = årlig bidrag fra banken
CR = bidragsraten (lik for alle banker i samme år)
ARW = risikovekten for denne banken
CD = dekkede innskudd
µ = justeringsfaktor (lik for alle banker i samme år)

For å komme frem til risikovektene må man bygge på et sett av risikoindikatorer, der det foreligger to muligheter for tilpasninger:

  1. Unntaksvis kan man se bort fra enkelte av de obligatoriske indikatorene, typisk fordi det ikke foreligger data for den indikatoren (f.eks. fordi NSFR ikke er et regulatorisk krav enda).
  2. Man kan føye til supplerende indikatorer

De grunnleggende indikatorene er som følger, med forutsatt andel av total indikatorverdi:

Tabell. foto.

Dermed er det en rest på 25%, som enten kan fordeles på de nevnte indikatorene eller fordeles på supplerende indikatorer.

Retningslinjene inneholder en oversikt over supplerende indikatorer, men den er bare illustrativ. Blant annet er følgende supplerende indikatorer listet opp:

  • Omfang av lån med lettelser i vilkårene
  • Sektorkonsentrasjoner i utlånsporteføljene
  • Store engasjementer
  • Sterk balansevekst
  • Egenkapitalavkastning
  • Kjerneinntjening i prosent av utlån
  • Cost/income
  • Utenom balanse-eksponeringer i prosent av sum eiendeler
  • Kvalitative vurderinger av styring og kontroll
  • Ansvarlig kapital og MREL-godkjent gjeld utover MREL-kravet

På basis av score på indikatorene kan det foretas en risikojustering av grunnbidragene etter følgende alternative metoder:

  • «bøtte»-metoden: for hver indikator defineres et antall intervaller som medfører at institusjonene innplasseres i en av flere grupper. For hver indikator må det være minst 2 grupper.
  • «glidende skala»-metoden: institusjonene rangeres langs en kontinuerlig skala, men der det settes en minimums- og maksimumsscore. Institusjoner som scorer lavere/høyere enn minimum/maksimum rangeres på minimums-/maksimumsscore. Inndelingen kan gjøres enten lineær eller eksponentiell.

 

VEDLEGG 2:

EU-forordning for risikojustering krisefondsavgift

Det følger av lovforslaget at samlet årlig bidrag fra banker og kredittforetak skal tilsvare 1 promille av summen av garanterte innskudd i banker med norsk konsesjon. Den enkelte banks andel skal beregnes slik:

Bankens samlede forpliktelser fratrukket bankens ansvarlige kapital og garanterte innskudd
delt på
Samtlige bankers forpliktelser fratrukket bankenes ansvarlige kapital og garanterte innskudd
ganget med
Risikojustering

Det er egne regler for kredittforetak, herunder at det årlige bidrag til krisefondet fra kredittforetak som finansierer sin virksomhet ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og som ikke har adgang til å motta innskudd, skal beregnes på grunnlag av 50 prosent av foretakets årlige grunnbidrag beregnet etter reglene. Også andre kredittforetak med særlig lav risiko kan få en slik halvert avgift, forutsatt at krisefondets minstenivå er oppfylt.

Det foreligger en EU-forordning som angir hvordan risikojusteringen skal foretas. Det følger av denne forordningen at justeringen skal skje på bakgrunn av følgende indikatorer:

Tabell. foto.