Finans Norge mener imidlertid at muligheten til å identifisere kjønn må sikres og videreføres på en enkel måte der det er relevant og brukes i dag.
For at samfunnet skal få tilstrekkelig tid til omlegging, mener vi at ny personidentifikator ikke bør innføres før i 2036.
Bakgrunn for forslaget – dagens fødselsnummer
Alle som er bosatt i Norge og innført i folkeregisteret har enten et fødselsnummer eller et D-nummer. Dagens fødselsnummer, som tildeles alle landets innbyggere består av elleve siffer, hvor de seks første er personens fødselsdato og de fem siste er individsiffer og kontrollsiffer (personnummer). Fødselsnummeret gir informasjon om både fødselsdato og kjønn. D-nummeret, som gis til utlendinger som skal oppholde seg i Norge under 6 måneder, er oppbygd på samme måte, men i første siffer er det plusset på fire.
Nummerseriene som disse identifikatorene tas fra estimeres å være oppbrukt innen 2040, og det må derfor innen den tid på plass en ny personidentifikasjonsløsning, før nummerseriene tar slutt. Skattedirektoratet har derfor på oppdrag fra Finansdepartementet foretatt en utredning av de samfunnsmessige, økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til valg av ny personidentifikator.
Arbeidet med ny personidentifikator inngår i et større prosjekt om modernisering av Folkeregisteret.
Forslaget om ny personidentifikator
Etter å ha vurdert ulike alternativer foreslår Skattedirektoratet og Finansdepartementet at dagens løsning med angivelse av fødselsdato i personnummeret videreføres, men med endret kontrollberegning og uten opplysninger om personens kjønn.
De som får ny personidentifikator etter at ordningen er innført, får nummer etter den nye løsningen. Personer som allerede har fødselsnummer beholder dette, men feltet for kjønn «slås av», og skal ikke lenger kunne brukes til å identifisere personens kjønn. Folkeregisteret skal registrere kjønn i et eget, separat felt.
Løsningen foreslås innført i 2032, senest i 2036. Den nye løsningen får navnet «personidentifikator», og er fellesbetegnelse for både fødselsnummer og d-nummer.
De totale samfunnsmessige kostnadene ved løsningen er estimert til 2,65 milliarder kroner (2015), hvorav ca. 25 prosent beregnes å falle på finansnæringen. Dette vil primært gjelde kostnader knyttet til nødvendig omlegging av it-systemene.
En fornuftig løsning
Finanssektoren er av de sektorene som berøres mest ved innføring av ny personidentifikator.
Finans Norge mener overordnet at den foreslåtte løsningen virker fornuftig og at den er godt begrunnet. Den oppfyller gjeldende regelverk for personvern og sikkerhet samtidig som den legger vekt på de samfunnsmessige kostnader ved innføring av ny personidentifikator.
Imidlertid er det avgjørende at muligheten til å identifisere kjønn kan sikres og videreføres, der dette er relevant og brukes i dag. Finans Norge legger til grunn at dette kan og må gjøres gjennom elektronisk kobling av registerdata.
Må bruke tid på innføringen
Departementet foreslår innføring fra 2032, men vil vurdere eventuell senere iverksettelse i lys av høringsuttalelsene. Innføring av ny personidentifikator vil kreve betydelige kostnader og ressurser.
En vellykket gjennomføring forutsetter at aktørene gis tilstrekkelig tid til kartlegging, analyser, utvikling, utrulling, testing og oppfølging m.m. av de berørte datasystemer.
Kostnadene kan reduseres vesentlig dersom de nødvendige endringene kan gjøres i forbindelse med naturlig utskifting og oppgradering av aktuelle datasystemer. Derfor mener Finans Norge at iverksettelse av ny personidentifikator ikke bør skje før i 2036.
Hele høringssvaret nedenfor:
