Solide livselskaper

Finanstilsynet konkluderer at til tross for lavt rentenivå, økende levealder i befolkningen og innføringen av nye og strengere kapitalkrav, er norske livsforsikringsselskaper solide og har god inntjening. 

Tall fra Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn viser at solvenskapitaldekningen i livsforsikringsforetakene bedret seg gjennom 2016 og var ved utgangen av året på 222 prosent. Livsforsikringsforetakene hadde en bokført avkastning i kollektivporteføljen i 2016 på 4,8 prosent. Dette var en økning på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 2015 og vesentlig høyere enn den gjennomsnittlige garanterte avkastningen på 2,8 prosent.

Stefi Kierulf Prytz. Foto.– Overskudd til kunder utgjorde i 2016 6 mrd. kroner, og selskapene satte av 5,5 mrd. kroner til oppreservering av langt liv. Som Finanstilsynet viser til, har selskapene klart å gjennomføre oppreserveringen på en tilfredsstillende måte, til tross for utfordringene med å sikre god avkastning på investeringene i et lavrenteregime», sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge.

Investeringer i infrastruktur

Finanstilsynet påpeker at forsikringsforpliktelsene i livsforsikringsforetakene har en gjennomsnittlig løpetid på ca. 14 år. Det har lenge vært en utfordring for norske livsforsikringsselskaper å finne investeringsobjekter som gir stabil og god avkastning over tid, og som i større grad motsvarer forpliktelsenes løpetider. Samtidig er det er et skrikende behov for midler til å realisere store, kostbare og samfunnsnyttige infrastrukturinvesteringer i Norge.

– Som Finanstilsynet selv påpeker, vil investeringer i infrastruktur kunne være relevante investeringsobjekter, men en særnorsk bestemmelse setter strenge begrensninger for livsforsikringsselskapenes mulighet til å investere i såkalt forsikringsfremmed virksomhet, herunder infrastruktur. Mange samfunnsaktører, herunder Finans Norge, Energi Norge og Finanstilsynet, har i flere år tatt til orde for at bestemmelsen må oppheves», sier Kierulf Prytz.

Sendt på høring

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et høringsnotat om fjerning av den aktuelle bestemmelsen, og forslaget ble sendt på høring i går.

– Opphevelse av denne særnorske begrensningen vil bidra til sårt tiltrengt finansiering av norsk, samfunnsnyttig infrastruktur, og er noe vi ser på som svært positivt, avslutter Kierulf Prytz.