Økt gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg til 5,3 prosent i mars ifølge tall fra SSB. Økningen kom som følge av en sterkere vekst i undergruppene ikke-finansielle foretak og husholdninger, mens veksten ble noe redusert i kommuneforvaltningen.

Utviklingen i K2. Graf.

Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum utgjorde 5 217 milliarder kroner ved utgangen av perioden.

Husholdningenes gjeldsvekst stiger videre

Gjeldsveksten i husholdningene har vist en stigende trend siden sommeren 2016. I mars steg veksten til 6,8 prosent, en økning på to tideler fra februar. Utviklingen må ses i sammenheng med det lave rentenivået og vedvarende høy boligprisvekst. Husholdningenes samlede bruttogjeld endte på 3 110 milliarder kroner ved utgangen av måneden.

Sterkere vekst for ikke-finansielle foretak

Gjeldsveksten for de ikke-finansielle foretakene svinger mer sammenlignet med husholdningene og har i senere tid hatt en nedadgående trend. I mars steg imidlertid veksten fra 2,1 prosent til 2,4 prosent. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld 1 641 milliarder kroner.

Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet

Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak endte på 5,4 prosent i mars, en oppgang fra 5,3 prosent den foregående måneden. Samlet utgjorde publikums innenlandske bruttogjeld fra banker og kredittforetak 4 180 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld.

I obligasjonsmarkedet økte tolvmånedersveksten fra 5,1 prosent i februar til 9,2 prosent i mars. Veksten i sertifikatgjelden falt i samme periode fra -2,4 prosent til hele -13,9 prosent.